AC-lading

AC-lading betyr å fylle elbilens batteri med vekselstrøm hentet direkte fra strømnettet eller fra en dedikert ladeboks. Siden nettet leverer kraft som vekselstrøm, mens batteriet bare kan lagre og avgi likestrøm, må vekselstrømmen gjøres om til likestrøm før den slipper inn i battericellene. Ved AC-lading skjer denne omformingen inne i bilen, og nettopp det er det avgjørende kjennetegnet som skiller den fra DC-hurtiglading.

Komponenten som tar seg av jobben, er den innebygde laderen, en kraftelektronikkenhet montert i kjøretøyet. Den likeretter den innkommende vekselstrømmen, regulerer spenning og strøm og mater ren likestrøm til høyvoltsbatteriet under styring av batteristyringssystemet. Det er nettopp den innebygde laderen som setter taket for ladehastigheten: selv om ladepunktet kan levere mer, tar bilen bare imot det laderen er dimensjonert for. Typiske innebygde ladere håndterer mellom 7 kW på en enfaset husholdningskurs og 11 eller 22 kW der det finnes trefasestrøm, der det sistnevnte er vanligere på det europeiske fastlandet enn i enfasede boliger.

Dette gjør AC-lading i seg selv tregere enn DC-hurtiglading, men det rolige tempoet passer godt til situasjonene laderen brukes i. Hjemmelading og lading på arbeidsplassen foregår som regel over mange timer mens bilen står parkert om natten eller gjennom en arbeidsdag, slik at det er rikelig tid til å fylle batteriet helt fra en ladeboks på 7 kW. For de fleste eiere dekker denne rutinen brorparten av ladebehovet uten at de noen gang trenger å oppsøke en offentlig hurtiglader.

Den langsommere tilførselen er dessuten en fordel for selve batteriet. Lavere ladestrøm utvikler mindre varme og påfører cellene mildere elektrokjemisk belastning, noe som bidrar til å begrense slitasje over tid. Å lade hjemme på vekselstrøm regnes derfor som skånsommere for batterihelsen enn jevnlig DC-lading med høy effekt, og det er tydelig rimeligere, både fordi strøm hjemme koster mindre enn offentlig hurtiglading og fordi en ladeboks er langt billigere å montere enn den kraftige nettilkoblingen og maskinvaren en DC-lader krever.

I Europa skjer den fysiske tilkoblingen så godt som alltid gjennom Type 2-kontakten, som fører enten enfaset eller trefaset vekselstrøm og har blitt standardkontakten både på bilen og på kabelen. Det samme inntaket inngår ofte i en kombinert kontakt som også tar imot likestrøm.

AC-lading hører hjemme i et større nettverk av beslektede begreper: den muliggjøres av den innebygde laderen, leveres gjennom Type 2-kontakten, omtales i nordamerikansk terminologi gjerne som Level 2-lading, og står i kontrast til DC-hurtiglading, som hopper over den innebygde laderen og leverer likestrøm rett inn i batteriet.