ADAS

ADAS, kort for Advanced Driver Assistance Systems, er samlebetegnelsen på de elektroniske systemene som støtter føreren ved å overvåke omgivelsene, varsle om farer, hjelpe til med styreoppgaver og i enkelte tilfeller gripe inn for å hindre eller dempe en kollisjon. Betegnelsen dekker en bred og voksende familie av funksjoner snarere enn én enkelt innretning, samlet om målet om å redusere menneskelige feil, som er medvirkende i det store flertallet av trafikkulykker. ADAS finnes fordi sensorer og prosessorer kan følge veien kontinuerlig, reagere raskere enn et menneske og være upåvirket av distraksjon og tretthet.

Disse systemene oppfatter omverdenen gjennom en kombinasjon av sensortyper, hver med utfyllende styrker. Kameraer leser kjørefeltmarkeringer, trafikkskilt, fotgjengere og formen på andre kjøretøy; radar måler avstand og fart til objekter gjennom mørke og dårlig vær; ultralydsensorer håndterer oppgaver på kort hold, som parkering; og lidar, der det er montert, bygger et nøyaktig tredimensjonalt kart over omgivelsene. En sentral prosessor smelter disse signalene sammen til en sammenhengende modell av situasjonen, og avgjør deretter om føreren skal varsles, om systemet skal bistå med et styreinngrep, eller handle selvstendig gjennom styringen, gasspådraget og bremsene.

ADAS-funksjonene spenner over hele skalaen av inngrep. På den mildeste enden ligger varslingssystemer, som kollisjonsvarsling, blindsonevarsling og feltskiftevarsling, som varsler føreren, men overlater handlingen til ham. I midten finner vi hjelpefunksjoner som adaptiv cruisekontroll, feltholdingshjelp og parkeringshjelp, som deler styringen med føreren. På den mest aktive enden ligger selvstendige inngrep som automatisk nødbremsing, som kan aktivere bremsene uten førerens medvirkning for å unngå eller dempe et sammenstøt.

Den avgjørende begrensningen ved dagens ADAS er at det bistår føreren snarere enn å erstatte ham. Etter den utbredte SAE-klassifiseringen når serieproduserte biler med ADAS høyst nivå 2, der systemet samtidig kan styre både retning og fart under tilsyn, men føreren er fortsatt rettslig ansvarlig og må følge med på veien og være klar til å overta umiddelbart. Systemene kan la seg lure av utviskede markeringer, uvanlige hindringer, gjenskinn, kraftig vær eller en skitten sensor, så overdreven tillit er i seg selv en fare.

De enkelte ADAS-funksjonene forstås best som medlemmer av en sammenkoblet pakke som ofte deler sensorer og regnekraft. Adaptiv cruisekontroll og feltholdingshjelp samvirker for å gi den delvise automatiseringen på nivå 2; automatisk nødbremsing og kollisjonsvarsling arbeider sammen om å unngå sammenstøt; og støttesystemer mater informasjon til føreren og til hverandre. Å forstå ADAS som den overordnede kategorien gjør det klarere hvordan disse navngitte funksjonene henger sammen, og hvorfor den voksende standardiseringen, drevet frem av sikkerhetsmyndigheter og kollisjonstester som Euro NCAP, jevnt og trutt hever grunnsikkerheten i nye biler.