Automatisk avstandskontroll (ADC)

Automatisk avstandskontroll er et førerstøttesystem som holder en valgt avstand til kjøretøyet foran ved å styre bilens fart automatisk. I praksis er det en form for adaptiv cruisekontroll: i stedet for bare å holde en fast hastighet slik vanlig cruisekontroll gjør, overvåker det veien foran og bremser eller akselererer for å bevare et jevnt mellomrom. Navnet knyttes tettest til de radarbaserte systemene som kom på premiumbiler fra slutten av 1990-tallet, da sensorteknologien for første gang gjorde automatisk avstandsholding praktisk mulig i serieproduksjon.

Systemet leser veien ved hjelp av en framoverrettet radar, vanligvis montert bak grillen eller merket, og i senere løsninger noen ganger supplert eller erstattet av kamera eller lidar. Radaren sender ut mikrobølgesignaler og måler refleksjonene fra objekter foran, og beregner både avstanden til bilen foran og hvor raskt avstanden minker. En styreenhet kombinerer denne informasjonen med førerens innstilte hastighet og valgte avstand, og styrer deretter gasspådraget og, der det er montert, bremsene for å holde ønsket avstand. Når veien blir fri, akselererer bilen jevnt opp igjen til den innstilte marsjfarten.

Den praktiske nytten er størst på motorvei og raske firefelts veier, der trafikken flyter i høy fart, men sjelden i et perfekt jevnt tempo. I stedet for stadig å avbryte og stille inn vanlig cruisekontroll på nytt mens bilen foran øker og senker farten, lar føreren systemet ta opp svingningene, noe som reduserer belastningen på lange turer og bidrar til en jevn og trygg avstand. Den valgbare avstanden, gjerne tilbudt i to eller tre trinn, lar føreren velge et tettere eller romsligere mellomrom etter forholdene og egen trygghet.

Avstandskontroll av dette slaget er den begrepsmessige forløperen til, og er nært beslektet med, Mercedes-Benz' Distronic og den adaptive cruisekontrollen som er montert i hele bransjen i dag. Tidlige systemer kunne styre farten bare ned til en viss terskel og ga kontrollen tilbake til føreren under denne, mens moderne kø-varianter kan bringe bilen til full stopp i saktegående trafikk og sette i gang igjen. Sensorikken har også blitt mer avansert, noe som gir tettere integrasjon med kollisjonsvarsling og automatisk nødbremsing som deler samme radar.

Det er viktig å forstå systemets begrensninger. Automatisk avstandskontroll regulerer avstand og fart, men styrer ikke, og er ingen erstatning for en oppmerksom fører. Radar kan villedes av stillestående objekter, krappe svinger, dårlig vær eller kjøretøy som plutselig kjører inn foran, og systemet reagerer kanskje ikke godt nok på en fare det ikke klarer å tolke. De fleste produsenter presenterer det derfor som en komfort- og bekvemmelighetsfunksjon som krever kontinuerlig overvåking, der føreren fortsatt har ansvaret for kjøretøyet og må være klar til å bremse eller styre når som helst.