Luftunderstilling

Luftunderstilling er et system som bærer bilens vekt på søyler av komprimert luft i stedet for stålfjærene – spiral- eller bladfjærer – som brukes i tradisjonelle løsninger. Hver fjær erstattes av en fleksibel bælg av gummi og vev, ofte kalt luftfjær eller luftpute, som sitter mellom chassiset og bærearmen. Ved å variere trykket inne i disse bælgene kan systemet endre bilens bakkeklaring og effektive fjærstivhet, noe som gir egenskaper ingen fast stålfjær kan matche.

Hovedkomponentene er en elektrisk kompressor, en lufttank, et nett av ventiler og rør, samt en styreenhet som overvåker høydesensorer ved hvert hjørne. Når styreenheten merker at et hjørne har sunket – fordi last eller passasjerer er kommet til, eller fordi karosseriet rett og slett har sunket over tid – leder den komprimert luft inn i den aktuelle bælgen for å gjenopprette innstilt høyde; for å senke karosseriet slipper den luft ut igjen. Fordi hvert hjørne kan styres uavhengig, holder bilen seg vannrett uansett hvordan lasten er fordelt.

Denne selvnivellerende egenskapen er systemets fremste praktiske fortrinn. En bil som trekker en tung tilhenger eller har fullt bagasjerom, ville på stålfjærer sunket bak, ødelagt lykteinnstillingen og forstyrret kjøreoppførselen; luftunderstillingen blåser ganske enkelt opp de bakre bælgene slik at bilen holder seg vannrett. Mange systemer lar også føreren bevisst heve karosseriet for grov vei eller fartshumper, senke det i motorveishastighet for å redusere luftmotstand og bedre stabiliteten, og senke det enda mer for å lette lasting eller inn- og utstigning.

Ut over justerbarheten gir luftfjærer gjerne en påfallende jevn og dempet gange. Komprimert lufts progressive natur gjør at fjæren kan være myk ved små bevegelser, men stivne når den trykkes hardt sammen, og dermed absorbere ujevnheter en lineær stålfjær ville sendt videre inn i kupeen. Derfor er luftunderstilling vanlig på luksuriøse sedaner, store SUV-er og tunge nyttekjøretøy, der både kjørekomfort og lastfleksibilitet betyr mye.

Ulempene handler i hovedsak om kompleksitet og levetid. Gummibælgene tørker ut og sprekker med alder og påvirkning, og lekker til slutt; kompressoren arbeider hardt og kan brenne ut, særlig hvis den tvinges til å gå konstant for å kompensere for en liten lekkasje; og ventilblokker og sensorer gir ytterligere feilkilder. Reparasjoner er mer omfattende og kostbare enn å bytte en stålfjær, og et defekt system kan etterlate bilen lavt eller ute av stand til å nivellere seg selv. Luftunderstilling kombineres ofte med adaptiv dempning for å forene variabel høyde og stivhet, og adaptiv luftunderstilling og elektronisk luftunderstilling er markedsnavn for videreutviklinger av samme grunnprinsipp.