Firehjulsdrift (AWD)

Firehjulsdrift, ofte forkortet AWD, er en drivlinjeløsning som overfører motorkraften til alle fire hjulene i stedet for bare til front- eller bakhjulene. Hensikten er å utnytte veigrepet best mulig ved å fordele trekkraften på fire kontaktflater i stedet for to, noe som gir bedre evne til å akselerere, forsere og svinge på underlag med begrenset friksjon, fra en våt rundkjøring til en snødekt innkjørsel. Løsningen har blitt et populært valg i sedaner, stasjonsvogner og i de aller fleste moderne crossovere og SUV-er.

I et typisk AWD-system arbeider drivlinjen automatisk, og i mange utførelser permanent, slik at føreren ikke trenger å foreta seg noe for å koble den inn. Kraften går fra girkassen gjennom en senterdifferensial eller en clutchbasert kobling som fordeler dreiemomentet mellom for- og bakaksel, mens akseldifferensialene deler det videre mellom venstre og høyre hjul. Enkelte systemer driver alle fire hjul til enhver tid, mens andre kjører som for- eller bakhjulsdrift under normale forhold og kobler inn den andre akselen i løpet av millisekunder når sensorene registrerer slipp, noe som sparer drivstoff samtidig som grepet holdes i reserve.

I dagligkjøringen er gevinsten en betryggende følelse av kontroll. Ved start i en våt motbakke, akselerasjon ut fra et kryss på glatt vei eller kjøring over et fjellovergang i regnvær setter en AWD-bil kraften ned på underlaget med langt mindre dramatikk enn en tilsvarende bil med drift på bare to hjul, med mindre hjulspinn og mindre tap av balanse. Fordi dreiemomentet fordeles, blir ingen enkelt hjul bedt om å overføre mer enn det klarer å holde, noe som stabiliserer bilen og bedrer retningsstabiliteten under pådrag.

Det er viktig å skille AWD fra tradisjonell firehjulstrekk. AWD-systemer er først og fremst innrettet mot trygghet på vei under alle værforhold og skal virke umerkelig, uten at føreren griper inn. Tradisjonell 4WD er derimot bygd for krevende terrengkjøring, gjerne med valgbart lavgir, robuste sperrer i differensialene og en deltidsløsning som føreren kobler inn bevisst. Skillet har blitt mer utydelig etter hvert som markedsbegrepene overlapper, men den grunnleggende hensikten, trygghet på vei mot robusthet i terreng, er fortsatt et nyttig skille.

Firehjulsdrift har en reell kostnad. Ekstra kardangaksler, differensialer og koblinger gir økt vekt og mekanisk friksjon, som forverrer drivstofforbruket og utslippene noe, og de øker både innkjøps- og servicepris. Vesentlig er det at firehjulsdrift forbedrer akselerasjon og veigrep, men ikke gjør noe for å forkorte bremselengden eller øke svinggrepet utover det dekkene gir, og den kan derfor friste til overdreven selvsikkerhet. På is betyr riktige vinterdekk langt mer enn antall drevne hjul.

AWD står i kontrast til forhjulsdrift og bakhjulsdrift, som hver driver én aksel, og til de mer spesialiserte firehjulstrekksystemene. Kjernen i systemet er senterdifferensialen eller dens elektroniske motstykke, komponenten som avgjør hvordan det tilgjengelige dreiemomentet fordeles mellom de to akslene.