AMG (Aufrecht Melcher Großaspach)

AMG er høyytelsesgrenen til Mercedes-Benz, og navnet er et akronym snarere enn et ord: A for Hans Werner Aufrecht, M for Erhard Melcher og G for Großaspach, den lille schwabiske landsbyen der Aufrecht ble født. De to var ingeniører hos Daimler-Benz som delte en racingentusiasme morselskapet, den gang stort sett trukket ut av konkurranser, ikke var villig til å gi rom for. I 1967 sluttet de for å starte sitt eget firma, først i Burgstall og senere i de nå berømte verkstedene i Affalterbach, med det uttrykte formål å utvikle og trimme Mercedes-motorer for racingbanen.

Selskapets renommé ble bygd på prinsippet om at en kraftig veibil skal være konstruert, ikke bare reklamert for. AMG tok vanlige Mercedes-sedaner og kupeer og bygde om motorene fra innsiden og ut, omarbeidet sylinderhoder, kamaksler, ventilmekanisme og drivstofftilførsel for å hente ut vesentlig mer effekt og en skarpere respons. Arbeidet var omhyggelig og stort sett gjort for hånd, noe som er opphavet til uttrykket som fortsatt definerer merket: «én mann, én motor». En enkelt tekniker setter sammen hver AMG-motor fra start til slutt og signerer en liten plate med sitt navn som deretter festes på motoren, en garanti for opphav og stolthet som få allmenne produsenter kan matche.

AMGs gjennombrudd i folks bevissthet kom i 1971, da en kraftig modifisert Mercedes 300 SEL 6.8 — en stor luksussedan aldri ment for banen — kom på andreplass totalt og vant klassen sin i 24-timersløpet på Spa. Bilen, med kallenavnet «Den røde grisen», viste at AMG kunne gjøre en tung, komfortrettet Mercedes virkelig rask, og firmaets trimming av veibiler vokste jevnt fra det punktet gjennom 1970- og 1980-tallet.

Forholdet til Mercedes ble dypere med tiden. Daimler-Benz tok en kontrollerende eierandel i AMG i 1999, og innen 2005 var avdelingen heleid av morselskapet og ble til Mercedes-AMG GmbH. Fra en uavhengig trimmer utviklet det seg til et integrert ytelsesmerke der ingeniørene nå utvikler biler fra grunnen av snarere enn bare å modifisere eksisterende modeller, med sportsbilene SLS og AMG GT som markante eksempler.

Moderne AMG-modeller spenner over håndsamlede V8-motorer og tidligere V12-motorer, sterkt ladede firesylindrede og stadig mer elektrifiserte og hybride drivlinjer hentet direkte fra Formel 1-ekspertise. Gjennom alle disse endringene har merket fortsatt stått for motorer bygd for stor hestekraft og et bredt, muskuløst dreiemoment, levert med den holdbarheten man venter av en Mercedes. Historien om AMG er derfor fortellingen om hvordan et racingverksted med to mann i schwabisk landdistrikt ble husstandarden for ytelse hos en av verdens eldste bilprodusenter.