Adaptiv girkassestyring (ATC)

Adaptiv girkassestyring er programvarelaget i en moderne automatkasse som observerer hvordan bilen kjøres og hvilke forhold den møter, og deretter justerer tidspunktet for og karakteren på girskiftene tilsvarende. I stedet for å følge et enkelt fast girmønster velger eller blander girkassens styreenhet kontinuerlig mellom ulike girstrategier, og tilpasser girkassens atferd til øyeblikket i stedet for å behandle hver fører og hver vei på samme måte.

Systemet treffer beslutningene sine ved å lese en rekke sensorverdier som allerede finnes i bilen. Gasspådrag og hvor raskt pedalen beveges, viser intensjon; veifart, motorturtall og akselerasjonsrate beskriver tilstanden; bremsebruk, rattvinkel og sideakselerasjon avslører svingkjøring; og lengdebelastning eller manifolddata, noen ganger kombinert med informasjon fra motorstyringen, lar systemet utlede stigning. Ut fra dette bygger styreenheten et bilde av om føreren er avslappet eller kjører hardt, og om bilen klatrer, kjører nedover, trekker tilhenger eller cruiser.

Den praktiske gevinsten er en girkasse som passer situasjonen. Kjør forsiktig, og den girer tidlig og mykt opp for å holde motoren stille og økonomisk; kjør hardt, og den holder lavere gir, utsetter oppgiringene nær turtallssperren og girer lettere ned under bremsing for å holde motoren på riktig turtall. På en lang stigning eller med tung last unngår den den irriterende vekslingen mellom gir ved å holde et utvekslingsforhold, og i en nedoverbakke kan den holde et lavere gir for å gi motorbrems i stedet for å rulle og tvinge fram gjentatt bruk av bremsene.

Tidlige adaptive systemer var forholdsvis enkle, og vekslet mellom et lite antall forhåndsinnstilte programmer som økonomi og sport. Dagens løsninger er langt mer nyanserte, og varierer girpunktene kontinuerlig og lærer til og med over tid, justerer fyllingstrykket i clutchene for å kompensere for slitasje og tilpasser seg den enkeltes vanlige kjørestil. Mange knytter seg også til valgbare kjøremodus og data fra navigasjon eller kamera, slik at bilen kan gire ned på forhånd for en kommende sving eller rundkjøring.

Det finnes grenser og forbehold. Systemet kan bare arbeide innenfor de mekaniske mulighetene til maskinvaren, og læringen betyr at atferden kan endre seg gradvis etter hvert som det tilpasser seg, noe som en kort stund kan føles inkonsekvent. Å koble fra batteriet eller visse reparasjoner kan nullstille de innlærte verdiene, hvoretter girkassen kan trenge en kort periode med kjøring for å lære mykt skift på nytt, og en manuell overstyring eller girpadler er fortsatt nyttig når førerens intensjon avviker fra det programvaren utleder.

Adaptiv styring er nå nærmest en standardfunksjon snarere enn et eget tilvalg, og finnes på tvers av momentomformerautomater og dobbeltclutchgirkasser. Det er intelligensen som ligger over den fysiske mekanismen i enhver moderne girkasse, og som gjør et sett med faste utvekslingsforhold om til en girkasse som svarer på både føreren og veien.