Bi-xenon-frontlykter

Bi-xenon-frontlykter er en type høyintensitetslykt som bruker én enkelt gassutladningspære med xenon til å produsere både det nedblendede nærlyset og fjernlyset. De ble utviklet for å gi vesentlig lysere og hvitere belysning enn de halogenpærene de erstattet, og bedrer dermed førerens evne til å se i mørket og til å oppfatte veien, skilt og farer på lengre avstand. Xenonlysets fargetemperatur, vanligvis rundt 4000 til 4500 kelvin, ligger mye nærmere dagslys enn halogenens gulaktige skjær, noe som reduserer belastningen på øynene og bedrer kontrasten.

I motsetning til en vanlig halogenpære, som varmer opp en glødetråd til den gløder, danner en xenonpære lys ved å slå en lysbue mellom to elektroder inne i en forseglet kvartskapsel fylt med xenongass og metallhalogensalter. Dette krever en høyspent tennpuls på rundt 20 000 volt for å starte buen, og en ballast som regulerer strømmen når pæren først er i drift. Betegnelsen bi-xenon viser til måten én slik pære betjener begge lysfunksjoner på: en liten elektromagnetisk betjent blender eller et bevegelig reflektorelement skifter posisjon for å veksle mellom nær- og fjernlysmønsteret, i stedet for å bruke to separate pærer.

For føreren er fordelene en bredere, lengre og jevnere lysspredning, bedre belysning til sidene og en mer naturlig gjengivelse av farger om natten. Fordi xenonpærer er så kraftige og kan blende motgående trafikk, må biler utstyrt med dem som regel ha automatisk nivåregulering for å holde lyset riktig rettet uavhengig av last, sammen med lykteviskere som holder glassene rene og hindrer spredt blending.

Bi-xenon-teknologien markerte et viktig steg mellom enkel halogenbelysning og dagens halvlederbaserte systemer. Den er nært beslektet med adaptivt frontlys, der xenonprosjektøren svinger med rattutslaget for å lyse opp i svinger. Over tid er den imidlertid i stor grad blitt avløst av LED-enheter, som tennes momentant, varer bilens levetid ut, trekker mindre strøm og muliggjør avanserte matrise-LED-løsninger som kan forme og maskere fjernlyset piksel for piksel.

Praktiske hensyn er fortsatt relevante for eiere av biler som ennå har slike lykter. Xenonpærer svekkes og endrer farge med alderen og bør helst byttes parvis, mens ballaster og tennere er forholdsvis dyre komponenter som kan svikte. Å ettermontere xenonpærer i reflektorer beregnet for halogen er både ulovlig i mange land og farlig, fordi det gir ukontrollert blending. Riktig konstruerte bi-xenon-frontlykter ga til gjengjeld en reell og varig forbedring av nattsikkerheten sammenlignet med halogenbelysningen som kom før.