Krengning er den sideveis helningen av et bilkarosseri ut mot yttersiden av en sving, og oppstår når karosseriet reagerer på kreftene som bygges opp underveis i svingen. Når en bil skifter retning, virker det en sideveis kraft på den, og siden karosseriet er fjæret over hjulene på fjærer og dempere som gir etter, fører denne kraften til at den fjærede massen vipper utover. Fjæringen presses sammen på utsiden av bilen og strekkes ut på innsiden. Krengning er en naturlig og uunngåelig følge av å fjære et tungt karosseri på fjærer, og hvor mye bilen krenger, sier mye om kjøreegenskapene.
Mekanismen oppstår fordi svingkraften i praksis virker i bilens tyngdepunkt, som ligger et stykke over krengeaksen som fjæringsgeometrien definerer. Denne høydeforskjellen virker som en arm, slik at jo høyere tyngdepunktet ligger over krengeaksen, og jo større svingkraften er, desto større blir krengemomentet som forsøker å velte karosseriet utover. Fjærene motvirker dette momentet, men de må bøye seg for å klare det, og nettopp denne bevegelsen er den synlige helningen. Bilen legger seg i den vinkelen der fjærenes motstand balanserer krengemomentet.
For føreren påvirker krengning både trygghetsfølelse og veigrep. Kraftig helning flytter vekt over på de ytre dekkene, endrer vinkelen dekkene møter veibanen i gjennom forandringer i fjæringsgeometrien, og kan få bilen til å føles tung, upresis og treg i reaksjonen. Den uroer også de som sitter i bilen, og forsinker bilens svar på rattbevegelser. En moderat og godt kontrollert krengning gir derimot nyttig tilbakemelding om hvor hardt bilen jobber, uten at dekkenes veikontakt svekkes. Det er derfor ingeniørene sikter mot å begrense krengningen, ikke fjerne den helt.
Flere konstruksjonsgrep demper krengning. Krengningsstabilisatorer, en slags torsjonsfjærer som binder sammen venstre og høyre hjul på en aksel, motvirker forskjellen i hjulenes bevegelse gjennom svinger og reduserer helningen kraftig, uten å gjøre kjøringen unødig hard over ujevnheter som påvirker begge hjul likt. Stivere fjærer, fastere demping, bredere sporvidde og fremfor alt et lavere tyngdepunkt reduserer også krengningen. Aktive og adaptive systemer kan stive opp fjæringen dynamisk, og enkelte avanserte biler bruker hydrauliske eller elektriske krengningssystemer som holder karosseriet nesten plant gjennom svingene.
Graden av krengning varierer enormt fra biltype til biltype og bestemmes i stor grad av kjørehøyden. En høy og tung SUV med høyt tyngdepunkt krenger merkbart mer enn en lav og bred sportsbil som er konstruert for å holde seg nesten plan. Krengning henger tett sammen med krengningsstabilisatoren som motvirker den, med tyngdepunktet og fjæringskonstruksjonen som bestemmer den, og med den bredere læren om kjøredynamikk, deriblant gir (yaw), bilens rotasjon om sin loddrette akse, som krengningen kombineres med for å definere oppførselen i svinger.
- Karosseriet som heller utover i en sving
- Skyldes svingkraften som virker over fjæringen
- Begrenses av krengningsstabilisatorer, stive fjærer og lavt tyngdepunkt
- Høye SUV-er krenger mer; lave sportsbiler krenger minst