Sidetrinn (stigtrinn)

Sidetrinn, ofte kalt stigtrinn, er smale vannrette plattformer montert langs den nedre kanten av karosseriet under dørene. De strekker seg omtrent langs døråpningene, i høyde med eller like under tersklene, og gir et mellomtrinn mellom bakken og gulvet i kupeen. De er typiske for høye kjøretøy – store SUV-er, pickuper, varebiler og terrengbiler – der gulvhøyden plasserer setene godt over behagelig stigeavstand for mange.

Hensikten er enkel, men virkelig nyttig. Et høytbygd kjøretøy kan kreve at man løfter foten opp til knehøyde eller mer bare for å komme om bord, noe som i beste fall er klønete og en reell hindring for enkelte. Trinnet deler det ene store løftet opp i to mindre: man setter foten på trinnet, overfører vekten, og stiger opp igjen til setet. Dette gjør inn- og utstigning betydelig enklere og stødigere, og er særlig til hjelp for barn, kortvokste voksne, eldre passasjerer og alle med nedsatt bevegelighet. Trinnet gir også et sted å stå når man skal nå ting på et takstativ eller laste et høyt lasteplan.

De tidligste stigtrinnene var en nærmest universell del av bilen i bilismens første tiår, da høy bakkeklaring og høyt karosseri var normalen, og trinnene også bidro til å holde gjørme og veisprut vekk fra klærne. Etter hvert som bilene ble lavere og mer aerodynamiske gjennom midten av det tjuende århundret, forsvant funksjonen stort sett fra vanlige sedaner og overlevde mest på nytte- og arbeidskjøretøy. Framveksten av SUV-en og den moderne dobbeltkabin-pickupen brakte den tilbake i utbredt bruk, nå like mye som et stil- og tilbehørselement som en praktisk funksjon.

De fleste sidetrinn er faste, laget av stål, aluminium eller støpt komposittmateriale og boltet til chassiset eller karosserikonstruksjonen. En mer avansert variant er det elektriske eller uttrekkbare stigtrinnet, som svinger ut og ned automatisk når en dør åpnes og foldes pent inn under terskelen igjen når dørene lukkes. Disse trekker trinnet ut av luftstrømmen og ut av veien under kjøring, beholder bakkeklaringen og reduserer luftmotstanden og tendensen faste trinn har til å samle gjørme, samtidig som de gir et fotfeste akkurat når det trengs.

Det finnes praktiske avveininger. Faste trinn reduserer bakkeklaringen og kan svekke terrengegenskapene, de kan bli glatte i vått eller isete føre, og de tilfører vekt og en flate som samler skitt. Elektriske versjoner tilfører kostnad, elektriske komponenter og motorer som kan svikte eller sette seg fast med skitt og salt. Ekte stigtrinn bør også skilles fra rent kosmetisk pynt og fra rock sliders, de kraftigere skinnene som monteres på seriøse terrengbiler for å beskytte tersklene mot skade snarere enn å lette innstigning.