Brake horsepower er et mål på effekten en motor produserer ved veivakselen, registrert før noe av denne effekten brukes opp av kraftoverføring, drivaksel eller hjelpeutstyr. Begrepet stammer fra prøvebenkenes tid, da motorens ytelse ble målt ved å legge en mekanisk brems på utgangsakselen og registrere kraften som trengtes for å holde den igjen ved et gitt turtall. Denne bremseanordningen ga tallet navnet sitt, og det er fortsatt det viktigste tallet i bilspesifikasjoner fordi det representerer motorens rene ytelse i seg selv, ikke det som til slutt når veien.
Målingen tas på en bremsedynamometer, en rigg som belaster den roterende veivakselen med en kontrollert motstand mens sensorer logger turtall og dreiemomentet som trengs for å motvirke den. Effekt er rett og slett produktet av dreiemoment og turtall, så en dynokjøring sveiper motoren gjennom hele turtallsregisteret og tegner opp hvordan ytelsen stiger, topper seg og avtar. Fordi motoren testes isolert, gjenspeiler den resulterende kurven bidragene fra forbrenning, gjennomstrømning, ventiltider og overlading uten den parasittiske motstanden fra girsett, clutcher eller sluttdrev som ville fortynne tallet ved hjulene.
Forskjellen mellom effekt på veivakselen og effekt ved hjulene har betydning fordi en virkelig drivlinje alltid taper noe energi til friksjon og luftmotstand. Når dreiemomentet har passert gjennom girkasse, differensial og lagre, kan kanskje femten til tjue prosent ha gått tapt som varme, og det er grunnen til at et rulledynamometer som måler effekt ved hjulene viser merkbart lavere tall enn bremseeffekten på spesifikasjonsarket. Å oppgi brake horsepower gir derfor et konsistent og repeterbart referansetall som er uavhengig av hvordan en gitt bil er utvekslet eller hvor effektiv kraftoverføringen tilfeldigvis er.
I dagligtale brukes brake horsepower og hestekrefter om hverandre, og for de fleste kjøpere er forskjellen akademisk. Strengt tatt finnes det flere ulike definisjoner av hestekrefter — blant annet den metriske PS-en som brukes mye i Europa, der én PS tilsvarer rundt 0,986 bhp — og tallene kan også uttrykkes i kilowatt etter SI-systemet, der én bhp er lik om lag 0,746 kW. Produsenter i ulike markeder kan oppgi den enheten som er vanlig der, så en oppmerksom leser vil av og til se den samme motoren beskrevet med to litt forskjellige tall.
Et effekttall alene forteller bare en del av historien. De samme 150 bhp føles kvikke i en lett kompaktbil og slappe i en tung stasjonsvogn, og det er derfor entusiaster vurderer ytelse ut fra effekt-til-vekt-forholdet snarere enn det rene effekttallet. Brake horsepower beskriver dessuten toppeffekten ved ett enkelt turtall, så det sier ingenting om hvordan motoren leverer kreftene lenger ned i registeret; for det er dreiemomentet og formen på effektkurven de mer talende pekepinnene på hvordan en bil faktisk oppfører seg i daglig kjøring.
- Effekt målt ved veivakselen på en dynamometer
- Utelater tap i kraftoverføring og hjelpeutstyr
- Brukes om hverandre med hk i dagligtale
- Best vurdert mot vekt via effekt-til-vekt-forholdet