Rampevinkel

Rampevinkel er et mål på et kjøretøys offroad-geometri som beskriver den bratteste ryggen eller kammen det kan kjøre over uten at undersiden av karosseriet tar nedi mellom for- og bakhjulene. Vinkelen defineres som den maksimale vinkelen på en topp som kan passere under midten av kjøretøyet, dannet av to tenkte linjer trukket fra det laveste punktet midt under bunnen ned til kontaktflatene på for- og bakdekkene. Tallet får betydning hver gang et kjøretøy krysser en skarp kul, en rygg, en grøftekryssing eller toppen av en bratt bakke, for overskrides vinkelen, blir kjøretøyet stående fast med bunnen oppe på hinderet.

Vinkelen bestemmes hovedsakelig av to mål: bakkeklaringen under midten av kjøretøyet og akselavstanden, altså avstanden mellom for- og bakaksel. Større klaring i midten løfter undersiden vekk fra ryggen og gir en skarpere vinkel, mens lengre akselavstand virker motsatt, fordi jo større avstanden mellom hjulene er, desto slakere må undersiden helle nedover for å nå dem, slik at bare en slakere rygg slipper under uten kontakt. Det laveste punktet midt under kjøretøyet, ofte chassis, eksosanlegg, kardangaksel eller en tverrbjelke, avgjør hvor karosseriet først tar nedi.

Den praktiske følgen er enkel: et kjøretøy med kort akselavstand og høy klaring kan forsere en langt skarpere rygg enn et kjøretøy med lang akselavstand og samme høyde. Det er derfor kompakte offroadere med korte karosserier utmerker seg ved kryssing av kuler og kupert terreng, mens kjøretøy med lang akselavstand, pickuper med forlenget førerhus og strukne SUV-er lett blir stående fast på kammer som et kortere kjøretøy ville passert med letthet. Typiske rampevinkler ligger fra rundt tjue grader for vanlige veiorienterte kjøretøy til godt over tjuefem eller tretti grader for rendyrkede offroadmodeller.

Rampevinkel er den tredje av de tre offroad-vinklene og utfyller frigangsvinkelen foran og rampevinkelen bak. Der disse to styrer hvordan et kjøretøy kjører inn i og ut av et hinder, styrer rampevinkelen hvordan det krysser toppen av det, og til sammen definerer de tre kjøretøyets evne til å forsere ulendt terreng fra start til slutt. Det er denne vinkelen som påvirkes mest direkte av akselavstanden, og det er grunnen til at den ofte setter ellers dyktige, men lange kjøretøy fast.

I praksis er det oppgitte tallet et statisk ideal som reduseres av alt som senker undersiden i midten, som tung last, tilhengerdrag, sammentrykt fjæring eller myke dekk, mens fjæringens leddbevegelighet og fart endrer bildet fra øyeblikk til øyeblikk under kjøring. Skvettplater og gjennomtenkt linjevalg bidrar til å redusere risikoen for å ta nedi. Rampevinkelen forstås best sammen med frigangsvinkelen og avgangsvinkelen, bakkeklaringen som øker den, og akselavstanden som, når den er lang, virker mot den.