Egenvekt

Egenvekt er massen til en bil slik den står klar til å kjøres, men uten personer og uten last. Det er grunntallet som de fleste andre vektberegninger springer ut fra, og det fanger selve kjøretøyet med alle væsker og alt utstyret som trengs for å kjøre, men utelater den variable byrden av passasjerer og bagasje. Slik svarer det på et enkelt spørsmål: hvor mye veier denne bilen før noen setter seg inn.

Den nøyaktige definisjonen varierer litt mellom ulike standarder, men egenvekt omfatter som regel full drivstofftank, motorolje, kjølevæske, bremsevæske, spylervæske og standard verktøysett eller reservehjul der det er montert, sammen med alt standardutstyr for det aktuelle utstyrsnivået. Den utelater bevisst fører og passasjerer; til sammenligning legger enkelte europeiske målinger til en tenkt fører på 75 kilo og gir dermed et noe annet tall, og det er grunnen til at oppgitt vekt for samme modell kan variere. Ekstrautstyr som panoramatak, større hjul eller hengerfeste øker alt sammen den reelle vekten utover grunntallet i brosjyren.

Vekt har en gjennomgripende virkning på hvordan en bil oppfører seg. Et lettere kjøretøy akselererer hardere for en gitt effekt, stopper på kortere avstand fordi det er mindre bevegelsesmengde å stanse, og bruker mindre energi på å holde farten, noe som bedrer både drivstofforbruk og, i en elbil, rekkevidde. Det føles også mer kvikt og skifter retning lettere fordi det er mindre treghet å overvinne. Det er derfor produsentene satser tungt på lette materialer som aluminium, høyfast stål og kompositter, og hvorfor motorsporten ser på hvert eneste kilo som en fiende.

Egenvekt er også grunnlaget for to avgjørende avledede tall. Trekker man den fra totalvekten, får man nyttelasten, den samlede massen av passasjerer og last et kjøretøy lovlig kan frakte, mens deling av motoreffekt på egenvekt gir effekt/vekt-forholdet som grovt forutsier ytelsen. En bil kan ha en kraftig motor og likevel føles treg dersom den er tung, akkurat som en beskjeden motor kan føles livlig i et lett karosseri.

Den moderne kompliserende faktoren er elektrifisering. En batteripakke stor nok til å gi nyttig rekkevidde legger til flere hundre kilo, så en elbil veier vanligvis betydelig mer enn en tilsvarende bensin- eller dieselbil av samme størrelse, med følger for dekkslitasje, bremsing, belastning på vei og bro og til og med parkeringshus. Tyngre biler tilfører også mer energi i en kollisjon, noe som er én grunn til at kollisjonskompatibilitet mellom store og små kjøretøy er en sikkerhetsbekymring. Egenvekt står derfor i sentrum av et nett av beslektede spesifikasjoner, deriblant nyttelast, totalvekt og effekt/vekt-forholdet.