Sylinderdeaktivering

Sylinderdeaktivering er en drivstoffbesparende teknologi som midlertidig kobler ut en del av motoren når full effekt ikke er nødvendig, for så å vekke de hvilende sylindrene til live i det øyeblikket føreren ber om akselerasjon. Målet er å bygge bro over det gamle kompromisset mellom å ha nok sylindre til sterk ytelse og det forbruket disse sylindrene skaper når de knapt trengs, slik som under rolig marsjfart. Teknologien markedsføres iblant under navn som Active Fuel Management, Multi-Displacement System eller Active Cylinder Technology.

Den underliggende ineffektiviteten den retter seg mot, er pumpetapet i en strupt petrolmotor. Ved lav belastning er gassspjeldet nesten lukket, og hver sylinder må streve med å trekke luft forbi denne innsnevringen, og kaster bort energi på hvert innsugingsslag. Ved å koble ut for eksempel fire sylindre på en V8, må de fire gjenværende arbeide hardere for å yte det samme, noe som betyr at spjeldet deres åpnes mer og pumpetapet faller. Hver arbeidende sylinder kommer da nærmere sitt effektive område, og det samlede drivstofforbruket kan falle med flere prosent i virkelig kjøring.

Mekanisk oppnås deaktiveringen ved å stanse både innsprøytning og ventildrift på de valgte sylindrene. Motorstyringen kutter innsprøytningsdysene og, viktigst av alt, kollapser spesielle hydrauliske løftere eller koblbare vippearmer slik at innsugs- og eksosventilene holdes lukket. Med ventilene lukket virker den innesperrede luften som en gassfjær, som tar opp energi ved kompresjon og gir det meste tilbake ved ekspansjon, slik at den deaktiverte sylinderen ruller med uten nevneverdig tap i stedet for å pumpe luft. Overgangen styres i løpet av noen titalls millisekunder og tidsbestemmes til bestemte punkter i syklusen, slik at føreren bare merker en sømløs endring.

Ideen er ikke ny; tidlige forsøk som Cadillac V8-6-4 fra begynnelsen av 1980-tallet ble undergravd av datidens trege elektronikk og fikk dårlig rykte. Moderne motorstyring og hurtigvirkende solenoider har gjort den pålitelig og kultivert, og den finnes nå over hele spekteret, fra store amerikanske V8-ere som går på fire sylindre, til kompakte turboladede firesylindrede petrolmotorer som faller til to ved lav belastning, og til og med i ordninger som rullerer hvilke sylindre som hviler for å jevne ut slitasje og varme.

De største tekniske utfordringene er vibrasjon og gangkultur, ettersom drift på færre sylindre kan gi grovere tenningsintervaller og resonanser; produsentene motvirker dette med aktive motorfester, balanseringstiltak og støydemping gjennom lydanlegget. Det finnes også bekymringer rundt ujevn termisk belastning og oljekontroll i de hvilende sylindrene. Teknologien virker sammen med andre sparetiltak som Start-Stop, og den konkurrerer prinsipielt med rett og slett å montere en mindre, nedskalert turbomotor som oppnår tilsvarende økonomi gjennom selve konstruksjonen.