Hjem/Bilordliste/Marktrykk (downforce)
06 — Ordliste
Mål og vekter

Marktrykk (downforce)

Marktrykk er den nedadrettede aerodynamiske kraften som presser bilen mot veibanen i fart og øker dekkenes grep for raskere kurvetaking og bremsing.

Kategori
Mål og vekter
Relaterte begreper
3
I ordlisten
#131 av 389
Definisjon

Marktrykk, gjerne kalt downforce, er den nedadrettede aerodynamiske kraften som luftstrømmen over og under en bil i bevegelse skaper for å presse karosseriet mot veibanen. I praksis er det aerodynamisk løft snudd opp ned: der en flyvinge er formet for å løfte, er bilens aerodynamiske flater formet for å trykke karosseriet mot asfalten. Hensikten er enkel, men virkningsfull. Ved å belaste dekkene tyngre uten å tilføre faktisk masse, lar marktrykket dem overføre større krefter i sving, bremsing og fremdrift, noe som gir høyere hastighet gjennom kurver og kortere bremselengder.

Kraften oppstår etter samme prinsipp som løfter et fly, nemlig en trykkforskjell mellom to flater. En bakvinge er en omvendt vingeprofil som akselererer luften under flaten for å skape lavt trykk på undersiden og høyere trykk på oversiden, slik at hekken suges nedover. Under bilen sørger et nøye utformet gulv og en diffusor bak for å øke lufthastigheten gjennom en trang spalte og deretter utvide den, og det danner et lavtrykksområde som trekker hele undervognen ned. Denne effekten er svært effektiv fordi den gir lite luftmotstand. Frontsplitter, dykkplater og canarder fordeler belastningen mellom akslene, slik at bilen forblir stabil i stedet for lett foran eller tung bak.

For føreren øker fordelen med farten, fordi den aerodynamiske kraften vokser omtrent med kvadratet av hastigheten. Ved lav fart gjør en vinge nesten ingenting, men i racingfart kan den presse bilen ned med en kraft lik eller større enn bilens egen vekt. Det er opphavet til den kjente påstanden om at enkelte racerbiler i teorien kunne kjørt i taket. Dette ekstra grepet tillater senere bremsing, høyere hastighet midt i svingen og bedre stabilitet ved høy fart, og holder bilen plantet der mekanisk grep alene ville latt den skli eller bli nervøs.

Marktrykk har utviklet seg dramatisk siden 1960-tallet, da de første grove vingene ble boltet fast på Grand Prix-biler. Oppdagelsen av bakkeeffekt på 1970-tallet, som utnyttet undervognen i stedet for bare påmonterte vinger, forandret motorsporten og ble senere delvis forbudt av sikkerhetshensyn. I dag siver prinsippene ned til raske veibiler gjennom faste leppespoilere, aktive bakspoilere som folder seg ut i fart og flate underplater, mens serier som Formel 1 henter mesteparten av marktrykket fra gulvet og diffusoren under strengt regulerte regler.

Den sentrale begrensningen er at marktrykk aldri er gratis: hver flate som presser bilen ned, forstyrrer også luften og øker luftmotstanden, noe som driver opp drivstofforbruket og setter tak på toppfarten. Ingeniørene jakter derfor på best mulig forhold mellom marktrykk og luftmotstand snarere enn maksimalt marktrykk alene, og mange veibiler bruker justerbar aerodynamikk som trekker tilbake innretningene på motorveien. Kunsten å balansere grep mot luftmotstand knytter marktrykket direkte til aerodynamikk i bredere forstand, til luftmotstands- og løftekoeffisientene og til frontarealet.

Hovedpunkter
  • Nedadrettet aerodynamisk kraft som presser bilen mot veibanen
  • Øker dekkenes grep til kurvetaking, bremsing og stabilitet
  • Skapes av vinger, splitter, diffusor og undervogn
  • Koster ekstra aerodynamisk luftmotstand
Også kjent som
aero downforceaerodynamic downforcenegative lift