Førerovervåkingssystem (DMS)

Et førerovervåkingssystem, ofte forkortet DMS, er en sensorteknologi i kupeen som er laget for å holde øye med mennesket bak rattet i stedet for veien foran. Det finnes fordi det store flertallet av trafikkulykker skyldes menneskelig svikt, og en betydelig andel av dem henger sammen med tretthet, distraksjon eller nedsatt funksjonsevne. Etter hvert som biler har fått stadig dyktigere førerstøttesystemer, har produsenter og myndigheter erkjent at føreren fortsatt er det svakeste leddet i sikkerhetskjeden, og at det å overvåke føreren direkte er den mest pålitelige måten å vite om vedkommende er skikket og klar til å ta over kontrollen.

Hjertet i systemet er et lite kamera montert på rattstammen, i instrumenthuset eller nær bakspeilet, rettet mot førerens ansikt. Avgjørende er det at kameraet virker i det nære infrarøde spekteret, vanligvis rundt 850 til 940 nanometer, med egne infrarøde LED-lyskilder. Dette gjør at det ser øynene og ansiktstrekkene tydelig i totalt mørke og selv gjennom mange solbriller med fargefilter, uten å blende eller forstyrre føreren. Bildebehandlingsprogramvare følger hodets posisjon og retning, hvor åpne øyelokkene er, blikkretningen og hvor ofte og lenge føreren blunker, og bygger et løpende bilde av hvor oppmerksomheten er rettet.

Ut fra disse dataene trekker systemet slutninger om førerens tilstand. Hyppig eller langvarig lukking av øyelokkene, langsom blunking og et hode som synker, tyder på tretthet; et blikk som gjentatte ganger rettes mot mobilen, midtskjermen eller en passasjer, tyder på distraksjon; og øyne som forlater veibildet for lenge, utløser en varsling om blikk vekk fra veien. Når en grense overskrides, trapper bilen opp responsen, fra et visuelt varsel eller en pling, videre til et lyd- eller vibrasjonsvarsel, og i enkelte løsninger et rykk i beltet, et kaffekoppsymbol som foreslår en pause, eller til slutt en kontrollert nedbremsing av kjøretøyet.

Teknologien er blitt uunnværlig for høyere automatiseringsnivåer. I håndfrie nivå 2-systemer og i betinget automatisering på nivå 3 kan bilen styre og regulere farten selv, men føreren må være tilgjengelig til å gjenoppta kontrollen, noen ganger i løpet av sekunder. Bare et kamera som bekrefter at øynene er åpne og rettet mot veien, kan stadfeste den beredskapen, og det er grunnen til at førerovervåking nå er uatskillelig fra avansert filsentrering og motorveipilot-funksjoner.

Utbredelsen drives også av regelverk. EUs generelle sikkerhetsforordning krever varsling om tretthet og oppmerksomhet i nye kjøretøy, og Euro NCAP gir poeng for effektiv kamerabasert overvåking, slik at systemene raskt vandrer fra luksusmodeller og ut i de brede lagene av markedet. Personvern er en reell bekymring, og de fleste systemene behandler bildene lokalt og forkaster dem i stedet for å lagre dem, noe som skiller det sikkerhetsrettede DMS-systemet fra kupékameraer som brukes til videosamtaler eller gestestyring. Det utfyller, men erstatter ikke, rattbasert oppmerksomhetsregistrering, og utgjør én av flere kilder til den bredere pakken av førerstøttesystemer.