Kjørelys (DRL)

Kjørelys er fremovervendte lykter som lyser automatisk så snart en bil er i bruk, uavhengig av lysforholdene rundt eller stillingen på hovedlysbryteren. Hensikten er utelukkende å gjøre bilen synlig, ikke å lyse opp veien: de hjelper ikke føreren å se veibanen, men gjør bilen lettere å oppdage for andre trafikanter mot en travel dagslysbakgrunn. Konseptet vokste ut av ulykkesforskning gjennomført i de nordiske landene fra 1970-tallet og utover, der den lave vintersolen og det lange skumringslyset gjorde kjøretøy vanskelige å skille ut, og studier knyttet konsekvent fast tente lykter til færre kollisjoner i dagslys.

Mekanisk er kjørelyset koblet slik at det tennes med tenningen eller når motoren går, og slukkes eller dempes når fjernlys eller nærlys velges, slik at de to systemene ikke kommer i konflikt om natten. De fleste moderne anlegg demper eller slukker kjørelyset på den siden der blinklyset blinker, for at retningslyset skal holdes godt synlig. Fordi de lyser hele tiden bilen er i bruk, foretrekker produsentene lysdioder, som bare trekker noen få watt, utvikler lite varme og varer hele bilens levetid, i motsetning til det høyere forbruket og den kortere levetiden til glødelamper.

Trafikksikkerhetsgevinsten er den sentrale begrunnelsen for systemet. En bil med tente lykter gir en sterkere kontrast og oppfattes som nærmere og raskere på vei mot deg enn en uten lys, noe som gir fotgjengere, syklister og andre førere litt mer tid til å reagere. Metaanalyser av nasjonale data har anslått reduksjoner i flerbilulykker og fotgjengerulykker i dagslys på i størrelsesorden noen få prosent, en beskjeden, men reell effekt oppnådd til nærmest ingen driftskostnad når lysdioder brukes.

Regelverket har drevet utbredelsen. Innenfor EU har dedikerte kjørelys som oppfyller FN-regulativ 87 vært påbudt på alle nye personbiltyper siden februar 2011 og på lette varebiler siden 2012. Den tekniske standarden fastsetter en minste og største lysstyrke, hvitt lys og automatisk drift, og det er derfor fabrikkmonterte kjørelys ser nokså like ut på tvers av merker, samtidig som det er rom for særpregede former.

Denne formgivningen har gjort en sikkerhetsanordning om til en designsignatur. Designere legger lysdiodene inn i slanke striper, braketter eller ringer i lykteenheten og skaper en umiddelbart gjenkjennelig lysende kontur som identifiserer en modell på avstand, en bevisst merkevarebygging som kan sammenlignes med måten matrise-LED-lykter brukes til å projisere et bilmerkes identitet. Et praktisk forbehold gjenstår: fordi kjørelys er sterke og alltid på, kan førere feilaktig anta at hele lysanlegget er aktivt og kjøre i skumringen eller i tåke uten baklys, ettersom mange kjørelyssystemer lar bilens bakende være mørk. Av denne grunn knytter nyere konstruksjoner i økende grad bakre posisjonslys til den samme automatiske logikken.