Elektronisk bremsekraftfordeling (EBD)

Elektronisk bremsekraftfordeling, eller EBD, er den delen av et moderne bremsesystem som avgjør hvor mye av den tilgjengelige bremsekraften som skal virke på hvert enkelt hjul. Funksjonen finnes fordi en bil aldri er perfekt balansert: vekten forskyves forover under bremsing, et lastet bagasjerom eller passasjerer i baksetet endrer balansen mellom for- og bakaksel, og grepet ved hvert dekk varierer med veibanen. Likt trykk overalt ville enten låst de lett belastede hjulene for tidlig eller sløst bort grepet til de tungt belastede, så EBD tilpasser hele tiden trykket etter forholdene i øyeblikket.

Systemet bygger på den samme maskinvaren som de blokkeringsfrie bremsene (ABS). Hjulhastighetssensorer ved hvert hjørne sender data til styreenheten, som sammenligner hvor raskt hvert hjul retarderer i forhold til bilens samlede fart. Et hjul som begynner å bremses raskere enn de andre, nærmer seg låsing fordi det har mindre vekt eller grep, og da reduserer den hydrauliske modulatoren trykket til det hjulet gjennom ventilene sine og holder det like under skliepunktet. Dette skjer mange ganger i sekundet, godt før den fulle blokkeringsfrie pulseringen som ABS ville utløst i en nødbremsing.

Den praktiske virkningen er en kortere, rettere og mer stabil bremsing. Ved å la hvert dekk arbeide på grensen av sitt eget grep i stedet for etter den svakeste fellesnevneren henter EBD ut mer retardasjon av den tilgjengelige friksjonen. Like viktig er det at funksjonen hindrer at bakhjulene låser seg før forhjulene, en tilstand som ville gjort bilen ustabil og utsatt for å snurre rundt. Resultatet er at kjøretøyet forblir kontrollerbart og holder kursen selv under kraftig bremsing på ujevnt underlag eller underlag med ulikt grep fra side til side.

Historisk ble balansen mellom for- og bakaksel satt mekanisk av en lastfølsom reduksjonsventil, ofte koblet til bakfjæringen. EBD erstattet denne grove innretningen med elektronisk presisjon, og moderne systemer utvider den samme logikken fra side til side og tar hensyn til kreftene i sving og til underlag der den ene siden av bilen har mer grep enn den andre. Fordi den gjenbruker ABS-sensorene og modulatoren, gir den økt evne til svært lav merkostnad, og det er grunnen til at den nå i praksis er universell på nye biler.

For føreren virker EBD helt i bakgrunnen og krever verken innsats eller vedlikehold ut over å holde bremsesystemet og dekkene i god stand; en feil signaliseres vanligvis av den samme varsellampen som overvåker ABS. Funksjonen forstås best som ett lag i en samordnet brems- og stabilitetspakke: den arbeider sammen med bremseassistenten, som forsterker pedaltrykket i en panikkbremsing, og deler sensorene sine med antispinnregulering og antiskrenssystem (ESC), der sistnevnte bruker bremsing på enkelthjul til å rette opp skrens i stedet for bare å optimalisere en bremsing rett fram.