Elektronisk stabilitetskontroll (ESC)

Elektronisk stabilitetskontroll, forkortet ESC og markedsført som ESP, DSC eller VSC avhengig av produsenten, er et sikkerhetssystem som griper inn når bilen begynner å skli ut av kontroll, og fører den tilbake mot sporet føreren egentlig styrer mot. Systemet retter seg mot de farligste ulykkene der føreren mister kontrollen — skrens der bilens faktiske bevegelsesretning ikke lenger stemmer med rattutslaget, slik som utglidning i en våt sving, en brå unnamanøver for å unngå en hindring eller et øyeblikk der bakenden løsner på glatt underlag. Uavhengige studier har vist at dette er en av de mest virkningsfulle sikkerhetsteknologiene som noensinne er montert, og at den reduserer antallet dødsulykker med ett enkelt kjøretøy med omtrent en tredel.

Systemet fungerer ved å sammenligne det føreren ber om med det bilen faktisk gjør. En rattvinkelsensor og en hjulturtallssensor avslører ønsket spor og hastighet, mens en gjervinkelsensor og en sensor for tverrgående akselerasjon måler hvor raskt bilen roterer om sin egen vertikale akse og hvor hardt den glir sidelengs. Når styreenheten registrerer et merkbart avvik mellom disse to bildene — selve kjennetegnet på en begynnende skrens — handler den. Den kan bremse hvilket som helst enkelthjul uavhengig av de andre, og på de fleste biler også redusere motorens dreiemoment for å gjenopprette veigrep.

Den korrigerende bremsingen er presist rettet inn. Ved understyring, der fronten skyver utover og bilen nekter å svinge inn i en kurve, bremser systemet det indre bakhjulet for å trekke nesen tilbake mot svingens apeks. Ved overstyring, der bakenden løsner og bilen truer med å spinne, bremses det ytre forhjulet for å skape et motvirkende moment som retter opp utglidningen. Fordi systemet kan kjenne starten på ustabiliteten og legge på kraft i løpet av millisekunder, langt raskere og mer selektivt enn noe menneske kan dosere pedal og ratt, stanser det ofte skrensen før føreren overhodet har rukket å oppfatte den.

ESC utgjør i praksis det overordnede laget i bilens chassissikkerhet, bygget på og med felles maskinvare som blokkeringsfrie bremser (ABS) og elektronisk bremsekraftfordeling, og det omfatter antispinnregulering for å håndtere hjulspinn ved akselerasjon. Systemet har vært påbudt på alle nye biler solgt i EU og EØS siden 2014 og i mange andre markeder, noe som gjenspeiler den overveldende dokumentasjonen på dets livreddende verdi. Enkelte sportsbiler og terrengbiler lar føreren dempe eller koble ut inngrepet for banekjøring eller underlag med dårlig veigrep, men systemet kobler seg som regel automatisk inn igjen ved høyere fart.

Systemet har klare begrensninger: det kan bare arbeide med det veigrepet dekkene faktisk gir, og kan derfor ikke trosse fysikkens lover på is eller med slitte eller dårlig oppumpede dekk, og det kan heller ikke hindre en ulykke som skyldes at man rett og slett kommer inn i svingen med for høy fart. Det styrer bilens sidebevegelse snarere enn den rene bremseevnen, og på avanserte biler samarbeider det i økende grad med aktiv styring og dreiemomentvektorering for å gi en enda mer sømløs og tillitvekkende respons.