Firehjulsdrift, skrevet 4WD eller 4x4, er et drivverk som overfører motorkraften til alle fire hjul samtidig i stedet for til én enkelt aksel. Hensikten er å gi best mulig grep, for et kjøretøy som drar gjennom fire kontaktflater i stedet for to, har langt større sjanse for å finne feste på glatt, ujevnt eller løst underlag. I sin tradisjonelle form, slik den finnes på utpregede terrengbiler, går systemet langt utover det å bare trekke på hvert hjul, og tilfører utveksling og sperremekanismer som er laget for krevende terreng.
Den sentrale komponenten er reduksjonskassen, en girkasse montert bak hovedgirkassen som fordeler kraften mellom for- og bakaksel via egne kardangaksler. I sin klassiske utforming gir denne reduksjonskassen også et lavgir, et ekstra sett med langt lavere utvekslinger som mangedobler dreiemomentet og senker farten kraftig for å krype over stein, vasse eller komme kontrollert ned bratte skråninger. Differensialsperrer, montert sentralt, bak og iblant foran, kan låse de aktuelle akslene eller hjulene stivt sammen slik at kraften ikke går tapt til ett enkelt spinnende hjul, og hvert hjul fortsetter å dreie uansett hvor lite grep de andre har.
For føreren betyr dette reell terrengevne. Lavgiret gjør det mulig å mate seg framover med stor kraft og finstyrt kontroll der et vanlig gir ville vært håpløst høyt utvekslet, mens sperrene sikrer framdrift i diagonalt kryssende spor, dyp gjørme eller sand som ville stanset en bil med åpen differensial. Derfor er tradisjonell firehjulsdrift førstevalget for nyttekjøretøy, landbruk og ekspedisjonsbruk, der pålitelig grep veier tyngre enn komfort på vei.
Firehjulsdrift deles grovt i innkoblbare og permanente typer. Et innkoblbart system kjører som regel på to hjul og kobles inn av føreren bare ved behov; avgjørende er det at det mangler senterdifferensial, slik at for- og bakaksel er låst sammen når det er innkoblet. Dette gjør det robust og enkelt, men det må aldri brukes på tørr asfalt, der akslene ikke kan ta opp de små turtallsforskjellene i en sving, og oppspenningen i drivverket gir rykk og slitasje. Et permanent system bruker en senterdifferensial og kan derfor stå innkoblet på alle underlag.
Skillet mellom firehjulsdrift og firehjulstrekk (AWD) handler i stor grad om filosofi og maskineri. Firehjulsdrift er gjerne tøffere, bygd på ramme og rettet mot terreng, med bevisst førervalgte modi, lavgir og sperrer, mens firehjulstrekk vanligvis betegner et permanent innkoblet, veiorientert system som fordeler dreiemomentet automatisk uten lavgir. Forstår man 4WD i forhold til AWD, i forhold til de innkoblbare og permanente variantene, og i forhold til reduksjonskassen som definerer systemet, blir det tydelig hvorfor begrepet fortsatt signaliserer ekte terrengevne og ikke bare trygghet i dårlig vær.
- Trekker på alle fire hjul for best mulig grep
- Tradisjonell 4WD tilfører lavgir og differensialsperrer
- Innkoblbare systemer må ikke brukes på tørr asfalt
- Som regel tøffere og mer terrengorientert enn AWD