Drivstofforbruk

Drivstofforbruk beskriver hvor mye drivstoff et kjøretøy bruker for å tilbakelegge en gitt strekning, og er det viktigste enkeltmålet på hvor økonomisk en bil er å eie. For de fleste eiere slår det direkte ut i hva det koster å kjøre, og for samfunnet henger det sammen med karbonutslipp og energibruk. Siden forbruket fanger opp effektiviteten i hele kjøretøyet under ett – motor, girkasse, aerodynamikk, vekt og rullemotstand – sier det langt mer om virkeligheten enn noen enkelt mekanisk spesifikasjon.

Målet uttrykkes på to hovedmåter, avhengig av marked. I store deler av verden, Norge inkludert, oppgis liter per 100 kilometer (l/100 km), der et lavere tall er bedre fordi det betyr mindre forbrent drivstoff over en fast strekning. Storbritannia og USA bruker tradisjonelt miles per gallon (mpg), der et høyere tall er bedre, men den britiske imperiegallonen er større enn den amerikanske, så de to mpg-tallene kan ikke uten videre sammenlignes. Begge konvensjonene beskriver det samme grunnleggende forholdet mellom brukt drivstoff og tilbakelagt distanse.

Forbruket bestemmes av en kombinasjon av faste kjøretøyegenskaper og varierende kjøreforhold. En tyngre bil, en større eller mindre effektiv motor, dårlig aerodynamikk, for lavt dekktrykk og en høyt trimmet motor øker alle forbruket. Det samme gjør kjørestilen: kraftig akselerasjon, høy fart på motorvei, hyppige stopp, korte turer med kald motor, tung last og bruk av klimaanlegg trekker tallene opp. Jevn og moderat kjøring i varmt vær gir de beste resultatene.

Offisielle forbrukstall fremkommer under standardiserte laboratorieprosedyrer slik at ulike modeller kan sammenlignes på like vilkår. Den gjeldende europeiske prosedyren er WLTP (Worldwide Harmonised Light Vehicles Test Procedure), som erstattet den eldre og notorisk optimistiske NEDC-syklusen. WLTP-tallene er mer realistiske, men et avvik gjenstår uansett: virkelig forbruk er nesten alltid høyere enn det godkjente tallet, fordi hverdagskjøring sjelden samsvarer med de kontrollerte testforholdene. Eiere bør betrakte de offisielle tallene som et sammenligningsgrunnlag, ikke som et løfte.

Avgjørende er det at drivstofforbruket følger karbondioksidutslippet skritt for skritt. Forbrenning av en liter bensin eller diesel gir en fast mengde CO2 – om lag 2,3 kg for bensin og 2,6 kg for diesel – slik at mengden forbrukt drivstoff direkte bestemmer mengden CO2 som slippes ut. Derfor er økonomi og miljøpåvirkning uatskillelige, og derfor straffer CO2-basert avgift i praksis tørste biler.

Drivstofforbruk står i sentrum av en gruppe beslektede begreper. Det uttrykkes gjennom enhetene liter per 100 km og miles per gallon, er fysisk knyttet til CO2-utslipp, og godkjennes offisielt etter WLTP-prosedyren som styrer hvordan hovedtallene på en bils datablad utledes.