Drivstoffavstengning (motorbrems-avstengning)

Drivstoffavstengning, også kalt avstengning på motorbrems eller innsprøytningsstopp ved retardasjon, er en motorstyringsfunksjon som fullstendig stanser drivstoffinnsprøytningen når føreren slipper gasspedalen mens bilen står i gir og fortsatt ruller. I den situasjonen trenger ikke motoren noe drivstoff selv: den dras rundt av hjulene gjennom girkassen, så styringssystemet slår ganske enkelt av injektorene og lar bilens bevegelsesenergi holde motoren i gang. Funksjonen finnes for å spare drivstoff og redusere utslipp i de mange øyeblikkene i hverdagskjøring der ingen kraft etterspørres.

Mekanismen styres helt av motorstyringsenheten, som hele tiden overvåker gasspjeldstilling, turtall og hastighet. Når den registrerer lukket gasspjeld kombinert med et turtall godt over tomgang og bilen i bevegelse med gir innkoblet, stanser den all innsprøytning. Siden drivlinjen er mekanisk koblet til hjulene, fortsetter motoren å rotere uten forbrenning, og bilen ruller fremover uten å bruke en eneste dråpe drivstoff. I samme øyeblikk føreren trår på gassen igjen, eller turtallet faller mot tomgang, gjenopptas innsprøytningen sømløst for å hindre at motoren stanser.

Den praktiske nytten blir tydelig i en nedoverbakke eller ved innkjøring til et kryss med gir innkoblet. Gjennom hele den fasen bruker motoren null drivstoff, og derfor viser en sanntidsdisplay for forbruk ofte 0,0 l/100 km under slik motorbrems. Dette er reelt mer økonomisk enn å rulle i fri, en vane enkelte eldre førere fortsatt foretrekker, fordi motoren i fri må mates med en liten mengde drivstoff for å holde tomgang. Å bli i gir og la drivstoffavstengningen virke sparer dermed mer drivstoff enn frihjulskjøring.

Drivstoffavstengning henger nært sammen med motorbremsing. Med lukket gasspjeld og ingen forbrenning gir motorens indre pumpetap og kompresjon en bremsende kraft som hjelper til med å bremse bilen, og effekten er sterkere i et lavere gir. De to fenomenene er egentlig to sider av samme tilstand: motoren sparer drivstoff og bidrar med bremsekraft samtidig under retardasjon. Å velge et lavere gir i en lang nedoverbakke gir derfor både bedre kontroll og bedre økonomi på én gang.

Funksjonen har fornuftige grenser. Innsprøytningen gjeninnføres når turtallet synker mot tomgang for å unngå at motoren stopper, og moderne systemer gjør overgangen så jevn at føreren ikke merker noe. På biler med automatgir gjelder det samme prinsippet gjennom styring av momentomformer og girvalg.

Funksjonen er en naturlig følge av moderne elektronisk drivstoffinnsprøytning, som gir styringssystemet presis og øyeblikkelig kontroll over hver injektor. Den er nært knyttet til motorbremsing, til drivstoffinnsprøytning generelt og til det samlede drivstofforbruket, og bidrar stille, men jevnt, til effektiviteten på hver eneste tur.