kWh (kilowattime)

En kilowattime er en enhet for energi, og uttrykker den samlede mengden energi som brukes eller leveres når en last på én kilowatt går i én time. Til forskjell fra kilowatt, som uttrykker en fart, uttrykker kilowattimen en oppsamlet mengde, og den er standardmålet både for størrelsen på en elbils batteri og for strømmen en husholdning kjøper. Én kilowattime er lik 3,6 megajoule i det formelle SI-systemet, men kilowattimen lever videre fordi den passer så rent overens med hvordan energi måles og faktureres.

Det definerende forholdet er enkelt: energi i kilowattimer er lik effekt i kilowatt ganget med tid i timer. En varmeovn på 2 kW som står på i tre timer, bruker 6 kWh; en lader på 50 kW som går i en halvtime, leverer rundt 25 kWh. Denne formelen lar førere bevege seg fritt mellom farten energien flyter med, og mengden som blir resultatet, og den ligger til grunn for nesten enhver praktisk beregning av strømbruk.

For elbiler er kilowattimen først og fremst målet på batterikapasitet. En bil som beskrives med et batteri på 60 kWh, kan i prinsippet lagre seksti kilowattimer brukbar energi, noe som er den elektriske motsvarigheten til drivstofftankens størrelse. Et høyere tall betyr mer energi om bord og, alt annet likt, lengre rekkevidde, selv om produsentens oppgitte totalkapasitet vanligvis er litt større enn den brukbare kapasiteten føreren faktisk har til rådighet, ettersom det holdes igjen en buffer for å verne cellene.

Den samme enheten uttrykker også forbruk og kostnad. Forbruk oppgis gjerne som kilowattimer per 100 kilometer, den elektriske motsvarigheten til liter per 100 km; en bil som bruker 16 kWh/100 km, er mer nøysom enn en som bruker 22 kWh/100 km. Å dele batterikapasiteten på dette forbrukstallet gir et grovt anslag for rekkevidden. På faktureringssiden prises strømtariffer per kilowattime, så det samme tallet som angir batteristørrelsen, lar også en eier regne ut kostnaden for en lading ved å gange energien som fylles på, med prisen per enhet.

Den avgjørende nyansen, som med søsterenheten, er å skille energi fra effekt. To biler kan ha identiske batterier på 60 kWh, men lade med svært ulik fart fordi den ene tar imot 50 kW og den andre 150 kW; den lagrede energien er den samme, men fyllefarten er det ikke. På samme måte avhenger rekkevidden av hvor mye energi som er lagret og hvor effektivt den brukes, ikke av hvor kraftig motoren eller laderen er. Å behandle kilowattimen som et mål på mengde, atskilt fra kilowatt som et mål på fart, er nøkkelen til å tolke batterispesifikasjoner, forbrukstall og strømregninger riktig.