Nivå 5-automatisering

Nivå 5-automatisering utgjør toppen av SAE J3016-skalaen: et kjøretøy som kjører seg selv hvor som helst en kompetent fører ville klart det, under alle forhold, uten begrensninger og uten at en person noen gang trenger å gripe inn. Nivået kjennetegnes ved at det ikke finnes noe operasjonelt designdomene — grensene for geografi, vær, fart og veitype som styrer alle lavere nivåer, gjelder rett og slett ikke. En ekte nivå 5-bil trenger verken ratt, pedaler eller fører i det hele tatt, fordi det ikke finnes noen situasjon der den ville overlatt kontrollen til et menneske.

Forskjellen fra nivå 4 er liten i prinsippet, men enorm i praksis. Begge nivåene er fullt førerløse innenfor sitt domene; skillet ligger i at nivå 4 har et bevisst avgrenset domene, mens nivå 5 ikke har noen grense. En nivå 4-robottaxi som er låst til kartlagte, geografisk avgrensede bygater i pent vær, blir et nivå 5-kjøretøy først når disse begrensningene fjernes fullstendig — når den like godt mestrer en ukartlagt fjellvei i snøstorm, et kaotisk og uskiltet kryss, en oversvømt kjørebane eller en grusvei over en gård om natten, alt sammen til en standard som ikke krever menneskelig tilsyn overhodet.

Akkurat denne grenseløse kompetansen er grunnen til at nivå 5 ennå ikke finnes, ikke engang som prototype, og hvorfor det best beskrives som et langsiktig mål snarere enn et produkt for nær framtid. Den uavgrensede virkeligheten rommer en praktisk talt uendelig variasjon av sjeldne, tvetydige og krevende situasjoner — de såkalte ytterkanttilfellene — og et system som skal kunne møte alle disse uten en reservefører, krever sansing, resonnering og pålitelighet langt utover alt som er demonstrert til nå. Ekstremvær, slitte eller manglende veimarkeringer, uforutsigbar menneskelig atferd og behovet for å fungere uten å være avhengig av forhåndsbygde høyoppløselige kart er alle uløste problemer på denne universelle skalaen.

Dersom det noen gang ble virkelighet, ville konsekvensene vært dyptgripende: kjøretøy utformet rent som mobile rom, uten betjeningsorganer og uten forventning om en menneskelig rolle, brukbare av hvem som helst uavhengig av alder, evne eller førerkort, til enhver tid og på ethvert sted. Det er nettopp denne fullstendige fjerningen av mennesket fra kjøreoppgaven, overalt, som definerer nivået og skiller det fra den betingede og geografisk avgrensede autonomien under det.

Inntil videre fungerer nivå 5 først og fremst som det begrepsmessige taket som reell framgang måles mot. Bransjens faktiske framskritt er konsentrert om nivå 4, der avgrensingen av domenet gjør trygg førerløs drift oppnåelig; å tette gapet opp til nivå 5 handler mindre om å legge til maskinvare enn om å løse den lange halen av sjeldne forhold som et menneske takler intuitivt, men som en maskin må konstrueres til å håndtere feilfritt, overalt og uten unntak.