Liter per 100 kilometer er det metriske standardmålet for et kjøretøys drivstofforbruk, og uttrykker hvor mange liter drivstoff som trengs for å tilbakelegge en fast strekning på hundre kilometer. Det er tallet som oppgis i offisielle dokumenter, salgsmateriell og turdatamaskiner over hele det europeiske kontinentet og i mesteparten av verden, og det står sentralt i hvordan kjøpere sammenligner driftskostnadene for én bil mot en annen. Logikken er forbruksbasert: det svarer på spørsmålet om hvor mye drivstoff en kjøretur vil sluke.
Enheten er i praksis det omvendte av de eldre målene for drivstofføkonomi. Fordi den teller drivstoff brukt over en fast strekning i stedet for strekning tilbakelagt per drivstoffmengde, er et lavere tall bedre — en bil med fem liter per 100 km er mer økonomisk enn en med åtte. Dette går stikk i strid med miles-per-gallon-konvensjonen som er kjent i Storbritannia og Nord-Amerika, der et høyere tall betyr bedre virkningsgrad, og de to systemene beveger seg derfor i motsatt retning. Omregning mellom dem er ikke en enkel lineær skalering, ettersom det ene uttrykker strekning over drivstoff og det andre drivstoff over strekning, så de må knyttes sammen gjennom sine resiproke verdier.
En av de praktiske fordelene med liter-per-100-km-tallet er at det skalerer på en enkel, additiv måte. Fordi forbruket uttrykkes mot strekning, finnes drivstoffet som trengs til en hvilken som helst tur ganske enkelt ved å gange forbrukstallet med antall hundrekilometers-enheter som tilbakelegges, og forbruket i blandet kjøring kan beregnes som et fornuftig gjennomsnitt. Dette gjør målet enkelt å omsette i kroner og øre: ganget med drivstoffprisen gir det en klar kostnad per hundre kilometer, noe som er grunnen til at det er så nyttig til budsjettering og til å veie levetidskostnaden for én modell mot en annen.
Tallet har også et nært forhold til bilens CO2-utslipp. For et gitt drivstoff slipper hver forbrente liter ut en omtrent fast masse karbondioksid, slik at forbruk i liter per 100 km nesten direkte lar seg omsette til gram karbondioksid per kilometer, målet som mye av kjøretøyavgiftene og utslippsreguleringen bygger på. Bensin og diesel skiller seg litt i energiinnhold og karboninnhold per liter, og det er derfor de to drivstoffene ikke er direkte sammenlignbare liter for liter, men innenfor hvert drivstoff er sammenhengen mellom forbruk og utslipp tett.
Oppgitte forbrukstall fremkommer under standardiserte laboratorietestsykluser, slik at ulike biler kan sammenlignes på like vilkår. Den gjeldende europeiske standarden er Worldwide Harmonised Light Vehicle Test Procedure, eller WLTP, innført for å gi tall nærmere virkelig bruk enn den eldre og notorisk optimistiske NEDC-syklusen den erstattet. Likevel forblir offisielle tall idealiserte, og det faktiske forbruket varierer med kjørestil, last, terreng, vær og trafikk. Lest med dette forbeholdet er liter per 100 km fortsatt den klareste enkeltmålestokken for hvor tørst en bil er og hva den vil koste å holde i drift.
- Liter drivstoff brukt på å kjøre 100 km
- Standardenheten for drivstofføkonomi utenfor engelsktalende land
- Lavere er bedre — det motsatte av mpg
- Skalerer lineært; henger direkte sammen med kostnad og CO2