Flerlamellkobling (MPT)

En flerlamellkobling, på engelsk multi-plate transfer (MPT), er en clutchbasert kobling som brukes i firehjulsdriftsystemer for å variere mengden dreiemoment som sendes til en andre aksel. I stedet for å låse akslene mekanisk sammen med en fast fordeling, bruker den en pakke med vekslende friksjonslameller som kan klemmes sammen med variabel kraft, slik at andelen dreiemoment som ledes til den sekundære akselen kan styres jevnt fra ingenting i det hele tatt og opp til en betydelig del. Dette gjør den til hjertet i mange moderne biler med innkoblbar firehjulsdrift.

Mekanismen virker etter samme prinsipp som en clutch. En stabel lameller, vekselvis splinet til inngangs- og utgangssiden av koblingen, ligger i et oljebad. Når lamellene presses sammen, overfører de dreiemoment gjennom friksjon, og når de slippes, kan de to sidene rotere uavhengig av hverandre uten at det går drift gjennom. Klemkraften påføres av en aktuator som kan være hydraulisk, elektromagnetisk eller elektromekanisk, og reguleres kontinuerlig slik at koblingen kan levere alt fra en lett forspenning til nær full låsing alt etter forholdene.

Den viktigste fordelen med denne løsningen er effektivitet kombinert med kapasitet. Under det aller meste av normal kjøring forblir koblingen i stor grad frakoblet, og kjøretøyet kjører som en tohjulstrekker, vanligvis forhjulstrukket, med den sekundære akselen koblet fra for å redusere motstand og drivstofforbruk. I det øyeblikk systemet registrerer hjulspinn, eller forutser det ut fra data om gasspådrag, styring og andre sensorer, klemmer det lamellene sammen og mater dreiemoment til den andre akselen på brøkdeler av et sekund, og gjenoppretter grepet uten at føreren foretar seg noe.

Den mest kjente bruken er Haldex-koblingen, montert i mange tverrstilte biler med firehjulsdrift fra produsenter i Volkswagen-konsernet, Volvo og andre. Tidlige generasjoner var i hovedsak reaktive og koblet inn først etter at spinnet hadde begynt, mens senere elektronisk styrte versjoner kan forspenne clutchen og fordele dreiemomentet proaktivt for raskere respons og til og med en viss sportslig vekting. Tilsvarende flerlamellkoblinger finnes under ulike handelsnavn i hele bransjen og fyller samme grunnleggende rolle som en akselkobling som kobles inn ved behov.

Det er verdt å skille en flerlamellkobling fra senterdifferensialen i et permanent firehjulsdriftsystem. En senterdifferensial fordeler dreiemomentet mellom akslene hele tiden, men lar dem rotere med ulik hastighet, mens en flerlamellkobling normalt lar den andre akselen være frakoblet og bare kobler den inn når det trengs. Avveiningen er at en kobling som kobler inn ved behov, kan få en kort forsinkelse før full drift er på plass, og kan bli overopphetet under vedvarende tung belastning, og derfor foretrekker ekte terrengbiler ofte en sperrbar senterdifferensial. For veibaserte kjøretøy som ønsker tryggheten ved firehjulsdrift med økonomien til tohjulsdrift, er flerlamellkoblingen likevel en elegant og utbredt løsning.