MPV (flerbruksbil)

En MPV, eller multi-purpose vehicle, er en høy og fleksibel familiebil konstruert for å hente ut størst mulig innvendig plass og setefleksibilitet ut fra de ytre målene. Navnet fanger filosofien: i stedet for å utmerke seg på én oppgave, sikter den mot å gjøre mange ting rimelig godt, og frakter mennesker, bagasje eller en blanding av begge alt etter behov. Det definerende trekket er et høyt tak og et oppreist, kasseformet karosseri som gjør det tilgjengelige fotavtrykket om til brukbart volum, og gir de som sitter inne god hode- og benplass og bilen et praktisk, dominerende preg.

Interiøret er bygget rundt modulære seter, og det er dette som virkelig skiller en MPV fra en vanlig kombibil eller stasjonsvogn. Setene kan skyves, legges flatt ned i gulvet, vippes fremover eller fjernes helt, slik at kupeen kan veksle fra en fem- eller syvseters personbil til en nesten varebilaktig lasteplass i løpet av minutter. Et flatt gulv, oppnådd ved å plassere det mekaniske lavt og langt fremme, lar passasjerer og seter bevege seg fritt, mens vidåpne dører, på større modeller iblant skyvedører, gjør tilgangen til de bakerste radene lett.

For familier er nettopp denne tilpasningsevnen den fremste fordelen. Samme bil kan kjøre skoleskyssen i ukedagene, legge ned bakseter til en tur på gjenvinningsstasjonen i helgen og romme storfamilien på ferie. Fordi MPV-en oppnår plassen gjennom smart utnyttelse og ikke ren størrelse, er den som regel mer plasseffektiv enn en syvseters SUV med tilsvarende ytre mål, og byr ofte på en romsligere tredje rad og en lavere, lettere lastehøyde inn i bagasjerommet.

Kategorien deler seg grovt i kompakte og store varianter. Kompakte MPV-er, som Citroën C3 Picasso, Ford C-Max eller Opel Meriva, er i praksis femseters småbiler eller familiebiler strukket oppover for ekstra plass og bruksverdi. Større MPV-er, deriblant Renault Espace, Ford Galaxy og Volkswagen Sharan, gir fullverdig syvseters kapasitet og var i mange år standardvalget for større familier. Klassen vokste ut av de samme nyvinningene fra 1980-tallet som ga oss de første minivanene.

I praksis brukes begrepene MPV og minivan ofte om hverandre, der regional språkbruk avgjør hvilket man hører mest, og der det trekkes et skille, favner MPV gjerne også de mindre, bilavledede personbilene i tillegg til de store. MPV-ens fremste rival i dag er den syvseters SUV-en, som har gått forbi den i popularitet til tross for at den ofte er mindre praktisk, og den står side om side med stasjonsvognen, som byr på lignende lastefleksibilitet i en lavere oppbygging med to seterader, og henger tett sammen med det bredere spørsmålet om antall seter som driver kjøpere mot alle disse karosseriformene.