Multilenker-oppheng

Multilenker-oppheng er en avansert form for individuelt hjuloppheng der hvert hjul ikke styres av én eller to store armer, men av flere separate lenker som hver kobler hjulbæreren til chassiset eller hjelperammen via sitt eget par av leddpunkter. Ved å fordele oppgaven med å styre hjulet på flere slanke lenker oppnår konstruktøren en uvanlig stor frihet til å bestemme nøyaktig hvordan hjulet beveger seg gjennom fjæringsveien. Oppsettet finnes for å komme rundt kompromisset som ligger innebygd i enklere løsninger, der én enkelt arm må styre flere geometriske forhold samtidig, og der en forbedring av ett forhold uunngåelig forverrer et annet.

Prinsippet hviler på geometri. Hver lenke binder hjulbæreren i en bestemt retning, og ved å velge lengde, vinkel og festepunkter for hver enkelt lenke kan ingeniøren forme hvordan cambervinkel, spissing og hjulets posisjon forover og bakover endrer seg når opphenget komprimeres, ekspanderer og når bilen svinger eller bremser. Vanligvis brukes tre til fem lenker per hjul. Fordi disse parameterne i stor grad kan innstilles uavhengig av hverandre, tillater oppsettet en fin, nærmest kirurgisk presis avstemming som verken en fjærbein-løsning eller engang et dobbelt tverrlenkeoppheng kan måle seg med.

Gevinsten er evnen til å optimalisere kjørekomfort og veiegenskaper samtidig, i stedet for å bytte det ene mot det andre. Myke gummibøssinger kan brukes til å dempe ujevnheter og veistøy for en smidig komfort, samtidig som lenkegeometrien er arrangert slik at hjulet fortsatt spisser og camber-justerer seg i de retningene som opprettholder veigrep og stabilitet under belastning. Opphenget kan utformes slik at dekket holdes godt plantet under hard kurvekjøring, men likevel forblir overbærende på dårlige underlag – nettopp den kombinasjonen som kjennetegner en virkelig forfinet bil.

Av disse grunnene finnes multilenker-oppheng oftest bak på premium-sedaner, representasjonsbiler og sportslige modeller, og i økende grad foran på dyrere kjøretøy. Det lar produsentene levere den balansen og komforten som forventes i toppen av markedet, og det er ofte et tegn på at en bil er konstruert med veiegenskaper og forfinelse som hovedprioriteringer.

Ulempene er kostnad, kompleksitet og plassbehov. Mange lenker betyr mange ledd og bøssinger, mer maskinering, mer monteringstid og en tyngre, mer plasskrevende installasjon enn en enkel stivaksel eller fjærbein. Det er også flere komponenter som kan slites og som må innrettes riktig ved service. Systemet forstås best som det mest avanserte og avstembare medlemmet i familien av individuelle oppheng – det går lenger enn det doble tverrlenkeopphenget i justerbarhet og står i klar kontrast til de enklere og rimeligere MacPherson-fjærbeinene og torsjonsstavakslene som brukes der budsjett eller plass er trangere.