NEDC

New European Driving Cycle, allment forkortet til NEDC, var laboratorietestprosedyren som ble brukt i hele Europa i flere tiår for å måle en bils drivstofforbruk, CO2-utslipp og regulerte avgassutslipp. Hensikten var å gi én enkelt, repeterbar standard slik at hver ny modell ble vurdert likt, slik at offisielle tall kunne sammenlignes og utslippsgrenser håndheves. I mange år var NEDC-tallet i brosjyren det forbrukstallet kjøperne stolte på.

Prosedyren ble utført på en rullestol, eller chassisdynamometer, i et kontrollert laboratorium og ikke på virkelig vei. Den besto av en gjentatt bysyklus etterfulgt av én landeveisfase, og hele testen varte bare rundt tjue minutter og dekket omtrent elleve kilometer. Hastighetene var beskjedne, akselerasjonene forsiktige og jevn marsjfart vanlig, med en toppfart på bare 120 km/t som ble nådd kun et kort øyeblikk.

Røttene til syklusen lå på 1980-tallet, og det er sentralt for å forstå svakhetene dens. Den var laget for en tid med mindre kraftige biler og lettere trafikk, og det rolige, idealiserte fartsforløpet lignet lite på hvordan moderne biler faktisk kjøres. Produsentene fikk dessuten utnytte en rekke toleranser og optimaliseringer under testen, som å teipe igjen panelsprekker, overpumpe dekkene, koble fra hjelpeforbrukere og kjøre bilen på den gunstigst tillatte vekten.

Følgen var et voksende og godt dokumentert gap mellom offisielle tall og virkeligheten. Oppgitt forbruk var ofte optimistisk med tjue til førti prosent, og avviket ble større med årene fordi testen ikke holdt tritt med kjøretøyteknologien, blant annet den økende monteringen av forbrukssparende løsninger hvis gevinst dukket opp i syklusen, men ikke alltid på veien. Dette undergravde tilliten til tallene og gjorde det vanskeligere for bilistene å budsjettere nøyaktig for drivstoff.

Troverdigheten til NEDC ble ytterligere svekket av erkjennelsen av at laboratorietesting alene kunne manipuleres, noe som ble tydeligst avdekket av dieselutslippsskandalen. Som svar erstattet myndighetene testen. Fra 2017 til 2019 ble den strengere Worldwide Harmonised Light Vehicles Test Procedure, eller WLTP, faset inn for å måle forbruk og CO2, støttet av Real Driving Emissions-testing på vei for forurensende stoffer som NOx.

NEDC tilhører derfor nå i hovedsak historien, selv om tall avledet fra den levde videre på enkelte dokumenter og i visse avgiftsberegninger i overgangsfasen. Den forstås best som forgjengeren WLTP og RDE defineres opp mot: et tidlig, velment, men til sjuende og sist lite representativt forsøk på å tallfeste hvor ren og økonomisk en bil egentlig er.