Operasjonelt designdomene (ODD)

Det operasjonelle designdomenet, nesten alltid forkortet til ODD, er den formelle beskrivelsen av forholdene et automatisk kjøresystem er utviklet for å fungere trygt under. Det finnes fordi intet automatisk system kan takle enhver situasjon et kjøretøy kan komme ut for, så ingeniørene må trekke en uttrykkelig grense rundt det teknologien er bygget, testet og validert for å håndtere. ODD-et gjør en vag påstand om selvkjøringsevne om til en presis og etterprøvbar spesifikasjon, og er nettopp derfor en kjerne i SAE J3016-rammeverket som definerer nivåene for kjøreautomatisering.

Et ODD bygges opp av en strukturert liste med parametre. Disse omfatter vanligvis veitypene som dekkes (bare motorvei, bygater eller et avgrenset område), fartsområdet, det geografiske området, tidspunktet på døgnet og miljøforholdene som regn, snø, tåke, blending og lysforhold. Det kan også spesifisere trafikktetthet, kjørefeltmarkeringer, infrastruktur som fortauskanter og rekkverk, og til og med om veiarbeid eller utrykningskjøretøy er omfattet. Hver parameter er en begrensning: systemet er bare godkjent for å kjøre seg selv når alle er oppfylt samtidig.

Den praktiske betydningen av ODD-et er at det styrer når ansvaret overføres mellom systemet og mennesket. Innenfor sitt ODD utfører et system av riktig nivå selve kjøreoppgaven; i det øyeblikket forholdene driver utenfor denne rammen — en motorveiavkjøring nås, tåken tetner til, eller bilen forlater den kartlagte sonen — må systemet enten gi kontrollen tilbake til føreren eller bringe kjøretøyet til en trygg tilstand med minimal risiko. Et godt definert ODD beskytter derfor dem i bilen ved å sikre at bilen aldri stoler på automatiseringen under forhold den ikke var utviklet for.

Betydningen av begrepet varierer kraftig med automatiseringsnivået. Et nivå 3-system med betinget automatisering, som en køpilot, kan ha et smalt ODD avgrenset til kølagte motorveier under en fastsatt fart. En nivå 4-robottaxi opererer typisk innenfor en geografisk avgrenset by eller bydel som utgjør hele dens ODD, og den kan kjøre uten menneskelig tilsyn innenfor denne grensen. Nivå 5, full automatisering, er spesialtilfellet som defineres ved å ikke ha noe ODD i det hele tatt: den ville i prinsippet kjøre hvor som helst en kompetent fører kunne, under alle forhold.

I praksis er ODD-er bevisst forsiktige og utvides gradvis etter hvert som systemene samler valideringskilometer og programvaren modnes. En robottaxitjeneste kan starte på en håndfull gater i dagslys og tørt vær, for så å legge til nattdrift, evne i regn og nye nabolag etter hvert. Å forstå ODD-et er helt avgjørende når man skal tolke enhver påstand om autonomi, fordi to kjøretøy beskrevet med samme automatiseringsnivå kan ha radikalt ulik kapasitet i virkeligheten avhengig av hvor bredt eller smalt deres operasjonelle designdomene er. Begrepet er tett knyttet til definisjonene av nivå 3-, nivå 4- og nivå 5-automatisering og til den bredere familien av avanserte førerstøttesystemer.