Servostyring

Servostyring er ethvert system som bruker en ekstern kraftkilde til å hjelpe føreren med å dreie de styrte hjulene, slik at muskelkraften som kreves ved rattet, reduseres. Det ble nødvendig etter hvert som bilene ble tyngre og dekkene bredere, ettersom friksjonen mellom en stor kontaktflate og veibanen – særlig når bilen står stille eller beveger seg sakte – kan kreve mer kraft på rattkransen enn det som er behagelig eller, i enkelte tilfeller, håndterbart. Ved å forsterke førerens innsats holder servostyringen bilen lett å kontrollere uten å ty til en ekstremt lav utveksling som ville krevd mange rattomdreininger.

Hjelpen er mest verdifull nettopp der ustyrket styring er vanskeligst: ved parkering og manøvrering i svært lav fart, der motstanden fra dekkene mot veibanen er størst. Et godt utformet system gir rikelig hjelp under disse forholdene, slik at rattet dreier lett, og reduserer deretter graden av assistanse gradvis etter hvert som farten stiger. Denne fartsavhengige avtrappingen er viktig, fordi for mye hjelp i høy fart ville gjort styringen lett, upresis og nervøs, og dermed undergravd den stabiliteten og tilbakemeldingen føreren er avhengig av for trygg kjøring i høy hastighet.

To hovedteknologier leverer denne hjelpen. Den eldre løsningen er hydraulisk, der en motordrevet pumpe setter trykk på en væske som – styrt av en ventil koblet til styringen – mates til et stempel i styrehuset som skyver i den retningen føreren dreier. Den er effektiv og gir god følelse, men den trekker kraft fra motoren kontinuerlig, også når bilen kjører rett frem, med et lite tap i drivstofforbruk, og den er avhengig av en pumpe, slanger og væske som krever vedlikehold.

Den moderne og nå dominerende løsningen er elektrisk servostyring, der en elektrisk motor montert på rattstammen eller styrehuset gir hjelpen styrt av en elektronisk styreenhet. Fordi motoren bare trekker strøm når det faktisk legges inn styrekraft, er den mer effektiv og fjerner hydraulikkpumpen, væsken og slangene fullstendig. Den lar også assistansekarakteristikken avstemmes i programvare og varieres med fart og kjøremodus, og den gir den aktiveringen som trengs for funksjoner som filholderassistent og selvparkering.

Uansett metode er målet det samme: å gjøre bilen lett å styre i lav fart samtidig som stabilitet og følelse bevares i høy fart. Servostyring er nært knyttet til styremekanismen den hjelper, vanligst tannstang og kuggehjul, og særlig den elektriske formen har blitt en muliggjørende teknologi for den bredere pakken av førerstøtte- og styresystemer som finnes på moderne kjøretøy.