Støtstenger

Støtstenger er slanke metallstenger som har som oppgave å føre kamakselens bevegelse opp til ventilene i en bestemt og veletablert motortype. De finnes på grunn av hvor kamakselen sitter. I en motor med stående ventiler er ventilene plassert i sylindertoppen, øverst på motoren, mens kamakselen som avgjør når disse ventilene åpner, er montert lavt nede i motorblokken, nær veivakselen som driver den. Noe må bygge bro over den betydelige avstanden mellom de to, og støtstangen er denne broen.

Driften danner en kjede av komponenter som arbeider etter tur. Når kamakselen roterer, løfter hver kamknast en støter, som ligger an mot overflaten. Støteren skyver den nedre enden av støtstangen oppover. Stangen, som løper opp gjennom en kanal i blokk og topp, overfører dette løftet til en vippearm som svinger øverst på motoren. Vippearmen presser så ned på ventilstammen og åpner ventilen mot fjæren; når kamknasten dreier bort, lukker fjæren ventilen og hele ventilstyringen følger bevegelsen tilbake nedover. Dette er oppsettet med stående ventiler, eller OHV, som skiller seg fra konstruksjoner der kamakselen plasseres oppe i toppen.

Den varige tiltrekningskraften ved støtstangsløsningen ligger i at den er kompakt og enkel. Siden bare ventilene og vippearmene bor i sylindertoppen mens den ene kamakselen blir værende i blokken, kan toppen være liten og hele motoren bemerkelsesverdig smal og lav i forhold til slagvolumet. Det er derfor denne løsningen har dominert den amerikanske V8-motoren, der en motor med stort slagvolum kan pakkes pent mellom forhjulene. Den ene lavtsittende kamakselen, drevet av en kort og robust kjede eller tannhjul, holder også ventilstyringen rimelig og mekanisk ukomplisert sammenlignet med løsninger med flere kamaksler.

Ulempen viser seg ved høyt turtall. Støtstangsventilstyringen bærer mer bevegelig masse og flere ledd i kjeden enn en konstruksjon med kamaksel i toppen, og ved høyt turtall er denne massen utsatt for å bøye seg, sprette og gi ventilflyt, der ventilene ikke lenger følger kamprofilen trofast. Motorer med kamaksel i toppen, som påvirker ventilene langt mer direkte, tåler som regel høyere turtall og puster friere, noe som er en av grunnene til at de fleste høyturtallskonstruksjoner med fire ventiler per sylinder forlot støtstengene. Ingeniørene har likevel holdt løsningen konkurransedyktig gjennom lette komponenter, hydrauliske ventilløftere og gjennomtenkt konstruksjon.

I det større bildet av ventilstyringer ligger støtstenger i den ene enden av et spekter som går videre gjennom løsninger med én og to kamaksler i toppen. De er fortsatt verdsatt der en bred, dreiemomentrik kraftlevering, kompakte mål og lav kostnad betyr mer enn høyest mulig turtall. Langt fra å være et rent levn, lever støtstangsmotoren videre i store ytelses-V8-er nettopp fordi blandingen av enkelhet, plassbruk og kraft i det lave turtallsområdet fortsatt passer enkelte bruksområder svært godt.