Utslipp ved reell kjøring (RDE)

Real Driving Emissions, forkortet RDE, er en EU-test som måler de forurensende stoffene en bil slipper ut mens den faktisk kjøres på offentlig vei, i stedet for å lene seg utelukkende på verdier framkommet i et laboratorium. Hensikten er å lukke det langvarige og skadelige gapet mellom de rene utslippene biler viste under offisielle laboratorietester og de mye høyere nivåene mange produserte i daglig bruk. Ved å flytte målingen ut på veien skal RDE sikre at en bil er virkelig ren der folk puster inn luften.

Det definerende trekket ved RDE er bruken av et bærbart utslippsmålesystem, kjent som PEMS. Dette er en kompakt samling analysatorer og en strømningsmåler montert på kjøretøyet, som regel bak, som kontinuerlig tar prøver av eksosen og registrerer massen av forurensende stoffer som slippes ut mens bilen kjøres på en fastsatt rute. Ruten må omfatte en representativ blanding av kjøring i by, på landevei og på motorvei, og dekke et spenn av hastigheter, stigninger, omgivelsestemperaturer og høyder over havet, slik at testen gjenspeiler realistiske forhold framfor en mild og optimalisert syklus.

RDE retter seg mot de forurensende stoffene som påvirker den lokale luftkvaliteten mest, først og fremst nitrogenoksider og partikkelantall, nettopp de utslippene som viste seg mest utsatt for manipulasjon. Testen ble innført som en direkte reaksjon på dieselgate-skandalen, der det ble klart at enkelte kjøretøy gjenkjente den faste laboratorieprosedyren og bare dempet utslippene under disse forholdene. Fordi en rute på vei er langt vanskeligere å forutse og lure, gjør RDE slike snytestrategier langt mer krevende å sette ut i livet.

Framfor å innføre en helt egen grense fungerer RDE ved å kreve at utslippene i den virkelige verden holder seg innenfor en fastsatt margin av laboratoriegrensen. Denne marginen, kjent som samsvarsfaktoren, ble i utgangspunktet satt høyere enn én for å ta høyde for den større variasjonen og måleusikkerheten ved testing på vei, og var ment å strammes inn gradvis mot likhet. I praksis må en bil nå prestere akseptabelt både på laboratoriet og ute på veien, ikke bare på prøvebenken.

RDE står ikke alene, men utfyller den laboratoriebaserte WLTP-prosedyren (Worldwide Harmonised Light Vehicles Test Procedure), som håndterer drivstofforbruk og CO2-måling under kontrollerte forhold. Sammen erstattet de den vanæret eldre tilnærmingen bygd rundt den nye europeiske kjøresyklusen (NEDC), og koblet en mer realistisk laboratorietest sammen med ekte verifisering på vei.

Den praktiske betydningen for eiere og allmennheten er betydelig. RDE har presset produsentene til å sørge for at systemene for eksosrensing forblir effektive over hele spennet av reelle kjøreforhold, noe som bidrar til renere luft i byer og tettsteder og gjenoppretter noe av tilliten til at utslippsytelsen som loves på papiret faktisk gjenspeiles i daglig kjøring.