Bakhjulsdrift (RWD)

Bakhjulsdrift, forkortet RWD, er et oppsett der motorens kraft sendes til bakhjulene, slik at forhjulene står fritt til utelukkende å konsentrere seg om styringen. Det er bilens klassiske konfigurasjon, dominerende gjennom første halvdel av 1900-tallet og fortsatt foretrukket i dag for ytelses-, luksus- og lastebærende kjøretøy. Ved å dele oppgavene med å trekke og å styre mellom de to akslene lar bakhjulsdrift hvert hjulpar utføre én oppgave godt, framfor begge på en gang.

I en typisk bakhjulsdreven bil sitter motoren foran og sender dreiemoment bakover gjennom girkassen og en kardangaksel til en differensial montert i bakakselen, som så trekker på bakhjulene. Dette oppsettet sprer de tunge massene over bilens lengde og bidrar til en balansert vektfordeling mellom for- og bakaksel, i det ideelle tilfellet nær femti–femti. God vektbalanse, kombinert med fraværet av enhver trekkraft gjennom forhjulene, gir bakhjulsdrevne biler den rene styrefølelsen som kjennetegner dem.

En vesentlig fordel er at man unngår dreiemomentstyring (torque steer), tendensen hos en kraftig forhjulsdreven bil til å rykke i rattet under hard akselerasjon. Siden forhjulene ikke overfører trekk, holder styringen seg ren og uforstyrret uansett hvor mye effekt som legges på. Bakhjulsdrift utnytter også kraften mer effektivt: under akselerasjon overføres vekt bakover på drivhjulene og presser dem hardere ned i veien, slik at grepet bedres nettopp når det trengs mest. Derfor bruker kraftige sportsbiler, sedaner og mange ytelsesbiler dette oppsettet, og derfor egner det seg for tilhengertrekk og tunge laster, som legger vekt over den drivende bakakselen.

Oppsettet har ulemper. Med drivhjulene bak og, i biler med frontmotor, mindre statisk vekt over dem, kan grepet i snø og på is bli dårligere enn med forhjulsdrift, der motorens masse hviler rett over drivhjulene. Bakhjulsdrevne biler er også utsatt for overstyring, der bakdekkene mister grepet før fordekkene og bakenden glir ut, særlig hvis effekten legges på klosset i en sving. I kyndige hender kan dette være kontrollerbart og til og med morsomt, men det krever mer av føreren, og derfor er moderne bakhjulsdrevne biler sterkt avhengige av elektronisk stabilitetskontroll (ESC).

Bakhjulsdrift står i kontrast til forhjulsdrift, som er rimeligere, mer plasseffektiv og tryggere i hverdagskjøring, og til firehjulsdrift, som kombinerer grepet fra å trekke på hvert hjul med mye av balansen i et bakhjulsorientert oppsett. Valget gjenspeiler kjøretøyets prioriteringer: forhjulsdrift for plassutnyttelse og økonomi, bakhjulsdrift for ren kjøredynamikk og kraftutnyttelse, firehjulsdrift for trygghet i all slags vær.