Returslag

Returslag er betegnelsen på den utstrakte fasen av fjæringens bevegelse, øyeblikket da fjæren skyver et hjul tilbake ned og bort fra bilens karosseri. Det er den ene halvdelen av den stadige opp-og-ned-syklusen enhver fjæring gjennomfører når et kjøretøy ferdes over en ujevn vei. Når et hjul møter et støt, fjærer fjæringen sammen, en handling kjent som innfjæring eller sammentrykning; returslag er det motsatte slaget, når denne sammentrykningen slippes og fjæringen strekkes ut igjen, enten fordi hjulet vender tilbake fra et støt det nettopp har passert, eller fordi det faller ned i en grop eller fordypning i underlaget.

Fysikken bak begynner med fjæren. En fjær som treffes av et støt, lagrer energi mens den trykkes sammen, og frigjør deretter denne energien ved å skyve seg ut igjen. Overlatt til seg selv ville fjæren strukket seg for langt og for raskt, skutt over målet, og svingt opp og ned flere ganger før den falt til ro, slik at bilen ville vagget og dekket sprettet over veien. Returslag er derfor ikke bare en bevegelse, men en fase som må styres bevisst, og å styre den er en av de sentrale oppgavene i fjæringskonstruksjon.

Denne styringen er støtdemperens arbeid. Demperen motsetter seg bevegelse ved å tvinge hydraulikkvæske gjennom små ventiler og åpninger, og omdanner fjærens energi til varme og demper slik svingningen. Helt avgjørende er at demperne er avstemt til å motvirke sammentrykning og returslag i ulik grad, fordi de to slagene har ulike krav. Et godt avstemt oppsett demper som regel returslaget fastere enn sammentrykningen, siden sammentrykningsslaget må la hjulet gi raskt etter for å ta opp et støt, mens returslaget må holdes igjen for å hindre at fjæren kaster hjulet for voldsomt tilbake.

Kvaliteten på returslagsstyringen har direkte betydning for både kjørekomfort og veigrep. Hvis returslaget er for mykt, flyter og duver bilen etter støt, og dekket kan et øyeblikk miste fast kontakt med veien idet det slynges nedover, noe som reduserer grepet og forutsigbarheten. Hvis det er for fast, klarer ikke hjulet å strekke seg raskt nok til å følge veien ned i en grop, slik at dekket mister kontakten på en annen måte og kjøringen blir hard og hakkete. Å opprettholde jevn dekkontakt gjennom returslaget er det som holder en bil plantet og rolig over bølgete underlag.

Å forstå returslag klargjør forholdet til fjæringen for øvrig. Det er den naturlige motparten til innfjæring, og de to definerer til sammen den totale fjæringsvandringen mellom full sammentrykning og full utstrekning. På ytelses- og terrengkjøretøy lar justerbare dempere ofte returslag og sammentrykning avstemmes hver for seg, slik at ingeniører og entusiaster kan stille inn balansen mellom en rolig kjøring og stram karosserikontroll. I alle tilfeller minner returslaget om at en fjæring vurderes like mye etter hvor grasiøst den vender tilbake, som etter hvordan den tar opp selve støtet.