Bergingsstropp (recovery strap)

En bergingsstropp er en lengde sterkt, fleksibelt vevbånd som brukes til å trekke et fastkjørt kjøretøy løs med dragkraften fra et annet kjøretøy. Den er fast utstyr ved terrengkjøring, der løs sand, dyp gjørme, snø eller en glatt skråning kan sette selv en godt utrustet firehjulstrekker ute av spill med hjulene snurrende uten feste. I stedet for å tilkalle profesjonell berging kan førere som ferdes flere i følge feste en stropp mellom det fastkjørte og et kjørbart kjøretøy og bruke fart og veigrep til å dra det fri, noe som gjør stroppen til en av de enkleste og mest verdsatte bergingsredskapene et kjøretøy kan ha med.

De mest effektive stroppene bygger på et kinetisk prinsipp, og disse kalles gjerne rykkstropper. Laget av et materiale som nylon som er konstruert for å strekke seg under belastning, oppfører en kinetisk stropp seg omtrent som en gigantisk strikk. Det bergende kjøretøyet tar opp slakket og akselererer så slik at stroppen strekkes; den lagrede elastiske energien frigjøres deretter og slår tilbake og napper det fastkjørte kjøretøyet løs med en kraft som er betydelig større enn et jevnt drag kan oppnå. Denne strekken jevner også ut belastningen og demper rykket på begge kjøretøyene sammenlignet med en stiv kjetting eller vaier. Andre stropper er konstruert for ikke å strekke seg og er ment for rette, statiske drag eller til bruk som trestammebeskytter og forlengelse.

Å bruke en stropp trygt avhenger helt og holdent av teknikk og av solide festepunkter. Stroppen må kobles til kjøretøyets dimensjonerte bergingspunkter, spesialbygde fester som tåler de enorme rykkbelastningene det dreier seg om, aldri til en tilhengerkule, en surreøse eller en aksel, som alle kan ryke og bli til et dødelig prosjektil. En stropp må aldri kobles til en annen med en sjakkel av metall gjennom begge løkkene, ettersom en stropp som ryker kan slynge metallet av gårde i dødelig fart. Energien som er lagret i en strukket kinetisk stropp er betydelig, og en ødelagt stropp eller et løsnet feste har tatt liv og påført alvorlige skader, så tilskuere må holde god avstand og en dempematte bør legges over stroppen for å absorbere et eventuelt tilbakeslag.

Som bergingsmetode har stroppen sin klare nisje mot alternativene. Sammenlignet med en vinsj er den langt billigere, lettere, krever verken montering eller elektrisk strøm, og er mye raskere å ta i bruk. Den store begrensningen er at den ikke kan berge et kjøretøy på egen hånd: den trenger alltid et annet, ikke fastkjørt kjøretøy med nok veigrep til å dra. En vinsj lar derimot et ensomt kjøretøy hale seg selv løs ved å forankre i et tre eller et bakkeanker.

I praksis har erfarne terrengkjørere med begge deler. En bergingsstropp, riktig dimensjonerte sjakler, hansker og en dempematte utgjør et minimumsutstyr, ofte sammen med skvettplater som beskytter understellet under nettopp de hindringene som fører til fastkjøring. Stroppens kombinasjon av lav pris, lav vekt og ren effektivitet, veid opp mot avhengigheten av et følgekjøretøy og de reelle farene ved feil bruk, gjør det avgjørende å forstå både styrkene og farene for enhver som ferdes langt fra asfalten.