Shift-on-the-fly

Shift-on-the-fly beskriver et firehjulsdriftssystem som lar føreren koble inn eller ut framakselen mens kjøretøyet er i bevegelse, i stedet for å måtte stoppe, gå ut av kupeen og låse framnavene manuelt. Det dukket opp som en bekvemmelighetsfunksjon på kjøretøy med innkoblbar firehjulsdrift, der tohjulsdrift er den normale veimodusen og firehjulsdrift er forbeholdt glatt eller løst underlag. Uttrykket ble vanlig på 1980-tallet da produsentene erstattet den tungvinte eldre fremgangsmåten med et system føreren kunne betjene fra setet i fart.

Mekanismen er sentrert om et elektrisk eller vakuumstyrt fordelingsgir kombinert med automatisk låsende framnav. Når føreren vrir på en bryter i dashbordet eller trykker på en knapp, skyver en aktuator en muffe som kobler framutgangsakselen til fordelingsgiret, mens en egen mekanisme låser framnavene slik at hjulene driver halvakslene. Fordi to- og firehjulsdriftområdet deler samme utvekslingsforhold (høyt område), roterer fram- og bakkardangakslene allerede med forenlige turtall, slik at synkroniseringsclutchen eller skyvemuffen kan koble jevnt inn uten å skrape mens kjøretøyet ruller.

For føreren er den praktiske fordelen evnen til å reagere på skiftende forhold umiddelbart. En plutselig gjørmeflekk, snø eller en våt rampe kan møtes ved å velge firehjulsdrift i 60 eller 80 km/t uten å slippe gassen, der et eldre system ville krevd full stopp og en runde rundt panseret. Dette gjør funksjonen virkelig nyttig i hverdagskjøring, og ikke noe forbeholdt planlagte terrengturer.

Det er grenser for hva som kan gjøres i fart. Å skifte til lavt område, som innebærer å velge et mye lavere reduksjonsgir inne i fordelingsgiret, krever nesten alltid at kjøretøyet står stille eller nesten stille, ofte med girkassen i fri, fordi tannhjulssettene snurrer med svært ulike turtall og ikke kan gripe inn i hverandre under belastning. Produsentene oppgir vanligvis en maksfart for innkobling i fart og en egen anvisning om å stanse før man velger lavt område.

Shift-on-the-fly må ikke forveksles med et permanent eller automatisk firehjulsdriftssystem, som sender dreiemoment til alle fire hjul kontinuerlig og ikke trenger noe førerinnspill. Det er grunnleggende et innkoblbart system med en mer bekvem innkoblingsmetode, og det har ikke noe senterdifferensial, så det må fortsatt settes tilbake til tohjulsdrift på tørt underlag med høyt grep for å unngå oppbygd spenning i drivverket. Merkevareversjoner som Fords Control-Trac og ulike elektronisk styrte fordelingsgir bygger på det samme grunnprinsippet samtidig som de legger til sine egne aktuatorer og styringslogikk.