En mekanisk kompressor er en form for trykkladning som øker motorens effekt ved å komprimere luften som strømmer inn i sylindrene, slik at hver forbrenning kan brenne mer drivstoff og frigjøre mer energi. Det som skiller den fra den langt vanligere turboladeren, er hvordan den drives: en mekanisk kompressor er koblet direkte til motoren, som regel med en rem fra veivakselens reimskive, i stedet for å drives av eksosgassene. Denne direkte koblingen gir kompressoren dens fremste særtrekk, nemlig at ladetrykket leveres i umiddelbar takt med turtallet og praktisk talt uten forsinkelse.
Flere mekaniske utforminger finnes. Fortrengningstypene, blant dem Roots-laderen og den mer effektive skruekompressoren, fanger og presser faste luftvolumer for hver omdreining og bygger sterkt trykk allerede fra svært lave turtall, noe som gjør dem godt egnet til å gi umiddelbart og kraftfullt dreiemoment i nedre turtallsområde. Sentrifugalkompressorer bruker derimot et løpehjul som ligner turboladerens kompressorhjul, og bygger trykket mer gradvis etter hvert som turtallet stiger. I alle tilfeller ledes den komprimerte, og dermed oppvarmede, luften vanligvis gjennom en mellomkjøler (intercooler) før den når sylindrene, ettersom nedkjøling øker tettheten ytterligere og reduserer faren for selvtenning.
For føreren er den store fordelen responsen. Siden kompressoren roterer så lenge motoren går, kommer ladetrykket i det øyeblikket gasspedalen trås inn, og gir et lineært og forutsigbart effektpådrag uten den korte nølingen som forbindes med at en turbo må bygge seg opp. Dette gjør at kompressorladede motorer føles villige og lettkjørte, og oppfører seg nærmest som en større motor uten lading.
Den viktigste ulempen er virkningsgraden. Å drive kompressoren tærer på en del av motorens egen effekt, et tap som ikke finnes hos turboladeren, som utnytter eksosenergi som ellers ville gått tapt. En mekanisk kompressor er derfor gjerne mer drivstoffkrevende enn en turbo med tilsvarende ladetrykk, og det er en av grunnene til at turboladeren har blitt enerådende i den utbredte nedskaleringen av motorer der lavt forbruk veier tyngst.
Denne virkningsgradsulempen har gradvis henvist den mekaniske kompressoren først og fremst til ytelsesbruk, der den umiddelbare responsen og det særpregede effektpådraget verdsettes høyere enn ren økonomi, og til spesialnisjer som dragrace. Mercedes-Benz merket en hel generasjon kompressorladede motorer som Kompressor, det tyske ordet for kompressor, og merker som Jaguar og flere amerikanske muskelbiler har gjort markant bruk av teknologien. Enkelte produsenter har til og med kombinert en mekanisk kompressor for respons i lavt turtall med en turbolader for effektivitet i høyt turtall i én og samme motor, for å oppnå det beste fra begge metoder. Som en slektning av turboladeren er den mekaniske kompressoren fortsatt det tydeligste eksemplet på hvordan mekanisk drift bytter virkningsgrad mot fravær av forsinkelse.
- Remdrevet kompressor som presser mer luft inn i motoren
- Umiddelbart ladetrykk uten forsinkelse — drevet av veivakselen
- Tærer på motoreffekten; mindre effektiv enn en turbo
- Nå hovedsakelig på ytelsesmotorer (Mercedes "Kompressor")