360-graderskamera

Et 360-graderskamera, også kjent som fugleperspektivkamera, syr sammen bildene fra flere vidvinkelkameraer og viser føreren ett samlet bilde av bilen sett rett ovenfra. Systemet finnes for å løse et grunnleggende problem ved moderne kjøretøy: høye vindusliner, kraftige stolper og korte bakruter skaper store blindsoner ved lav fart, slik at det blir vanskelig å bedømme bilens nøyaktige plassering i forhold til fortauskanter, stolper og andre hindringer under trange manøvrer.

Systemet bruker som regel fire eller flere kameraer plassert slik at de dekker hver side av kjøretøyet, ett i frontgrillen eller emblemet, ett bak og ett under hvert sidespeil. Hvert kamera har en ultravid fiskeøyelinse med et synsfelt nær 180 grader, slik at de til sammen fanger hele omkretsen av bilen med overlappende dekning og ingen blindsoner. De rå fiskeøyebildene er sterkt forvrengte, med rette linjer som buer seg og avstander som overdrives ut mot kantene.

Å gjøre disse ulike bildene om til ett sammenhengende bilde ovenfra er oppgaven til en bildebehandlingsenhet. Programvaren retter opp linseforvrengningen og projiserer deretter hvert bilde geometrisk på nytt som om det var sett fra et virtuelt kamera som svever over taket, en omforming kjent som perspektivretting. Den blander de overlappende områdene slik at skjøtene mellom kameraene jevnes ut, og legger en grafisk gjengivelse av bilen i midten for å gi føreren en klar følelse av størrelse og retning. Resultatet er et levende bilde ovenfra, som regel vist ved siden av et vanlig bilde fra ett kamera i kjøreretningen.

Den praktiske gevinsten er en merkbar reduksjon i besværet og stresset ved kjøring på trange steder. Føreren kan plassere bilen i en smal lomme, kjøre tett inntil en fortauskant uten å skrape felgene, sno seg gjennom en trang port eller rette opp mot et tilhengerfeste, alt mens vedkommende ser nøyaktig hvor karosseriet befinner seg i forhold til omgivelsene. Fordelen er særlig tydelig på store kjøretøy som SUV-er, varebiler og pickuper, der hjørnene er langt fra føreren og det vanlige utsynet er dårligst. Den samme kameraoppstillingen ligger også til grunn for automatisk parkering, ved at den gir bilen den romlige informasjonen den trenger for å styre seg selv inn på en plass.

Som alle kamerasystemer har 360-graderskameraet sine begrensninger. Bildet ovenfra er en beregnet rekonstruksjon og ikke et ekte fotografi, slik at høye gjenstander kan virke forvrengte eller forkortet nær skjøtelinjene, og systemet forutsetter et flatt underlag, noe som kan villede i ulendt terreng. Skitne, isete eller regnstripete linser forringer bildet, og kameraene må holdes rene for at systemet skal være pålitelig. 360-graderskameraet er nært beslektet med parkeringsassistanse, som det muliggjør, og samvirker med varsling om kryssende trafikk bak, dødvinkelvarsling og den bredere familien av førerstøttesystemer for å gi et fullstendig bilde av kjøretøyets nærmeste omgivelser.