Dreiemoment

Dreiemoment er målet på motorens roterende, vridende kraft — kraften som faktisk dreier veivakselen og, gjennom girkassen og sluttutvekslingen, hjulene. Der effekt beskriver hvor raskt arbeid utføres, beskriver dreiemoment størrelsen på kraften som er tilgjengelig i et gitt øyeblikk. I dagligtale er det dette en fører kjenner som trekkraft: hvor lett bilen akselererer fra stillstand, drar en last opp en bakke eller setter fart ved forbikjøring uten å måtte gire ned. En motor som gir sterkt dreiemoment lavt i turtallsområdet, føles kraftfull og avslappet, fordi rikelig kraft er tilgjengelig før motoren må jobbe hardt.

Mekanisk skapes dreiemoment ved at forbrenningstrykket presser hvert stempel ned i sylinderen, der denne rettlinjede kraften virker på veivakselen gjennom veivslagets arm — den vinkelrette avstanden mellom råkdelens lagertapp og veivakselens akse. Et lengre slag eller høyere sylindertrykk gir derfor gjerne mer dreiemoment, og det er grunnen til at langslagsmotorer og trykkladede motorer er ettertraktet for sin trekkraft. Standard måleenhet er newtonmeter (Nm); den imperiske ekvivalenten er pound-foot (lb-ft), med omtrent 1,356 Nm per lb-ft. En moderne 2,0-liters turbodiesel kan utvikle rundt 320 til 400 Nm, mens en stor V8-ytelsesmotor kan overstige 700 Nm.

Forholdet mellom dreiemoment og effekt er presist snarere enn vagt: effekt er lik dreiemoment multiplisert med turtall. I praktiske enheter er effekt i kilowatt omtrent lik dreiemoment i newtonmeter ganget med turtall i o/min, delt på 9 550. Det er derfor en liten motor som spinner svært raskt, kan matche effekten til en stor og dovent gående motor som gir langt mer dreiemoment ved lave turtall. Produsentene oppgir både et toppmoment og turtallet, eller turtallsområdet, der det inntreffer; en flat og bred dreiemomentkurve som holder seg fra lave turtall, er som regel mer nyttig på veien enn en høy, men smal topp.

Dreiemomentleveringen former bilens karakter mer enn noe enkelt nøkkeltall. Bensinmotorer uten lading bygger gjerne dreiemoment gradvis og topper ganske høyt i turtallsområdet, og belønner høye turtall. Turboladede motorer, særlig dieselmotorer, utvikler et kraftig sjokk av dreiemoment like over tomgang, noe som gir uanstrengt fleksibilitet i mellomområdet, men noen ganger en mer brå levering. Elektromotorer er igjen noe helt annet, og produserer maksimalt dreiemoment fra null turtall, noe som forklarer det umiddelbare, sømløse rykket i elbiler.

Dreiemoment ved motoren er bare en del av bildet, fordi girkassen multipliserer det. Et lavt førstegir og en numerisk høy sluttutveksling bytter ren toppfart mot kraftig økt dreiemoment ved hjulene, og det er slik et beskjedent motorisert kjøretøy likevel kan trekke tungt eller klatre bratt. Å forstå dreiemoment ved siden av hestekrefter, bremsehestekrefter og effekt-til-vekt-forhold gir et langt sannere bilde av hvordan en bil faktisk vil føles og yte, enn noe enkelttall alene.