Fordelingsgir

Fordelingsgir er den girkasselignende enheten som sitter bak hovedgirkassen i et firehjulsdrevet kjøretøy og fordeler motorens drivkraft mellom for- og bakaksel. Ettersom en vanlig girkasse sender hele kraften gjennom én kardangaksel til én aksel, trenger et kjøretøy som skal drive alle fire hjulene en ekstra enhet som tapper av kraft og fører en annen kardangaksel videre til den andre akselen. Fordelingsgiret finnes nettopp for å utføre denne fordelingen, og i mange konstruksjoner gjør det atskillig mer enn bare å dele dreiemomentet.

Mekanisk er fordelingsgiret boltet til baksiden eller siden av girkassen og henter kraften direkte fra girkassens utgangsaksel. Inne i enheten overfører et sett med tannhjul eller en kraftig kjede som løper på kjedehjul drivkraften til en andre utgangsaksel som mater fremre differensial, mens den opprinnelige akselen fortsetter bakover. Den kjededrevne løsningen er vanlig i lettere SUV-er fordi den er stillere og mer kompakt, mens tannhjulsdrevne enheter foretrekkes i tunge lastebiler for sin styrke. Mange enheter har også et planetgirsett som gir lavgiret, valgt ved å skyve en muffe eller girgaffel for å koble inn reduksjonsgirene.

Lavgirfunksjonen er et av fordelingsgirets mest verdsatte bidrag. Ved å mangedoble dreiemomentet med et forhold som vanligvis ligger mellom omtrent 2:1 og 4:1, lar det kjøretøyet krype over hindringer, forsere bratte stigninger eller trekke tunge laster ved lav hastighet uten at clutchen slurer eller motoren slites. Dette er grunnen til at pickuper, rene terrengbiler og trekkvogner er avhengige av det, og hvorfor velgeren som regel er merket med posisjoner som 2H, 4H og 4L.

Fordelingsgir varierer mye etter drivlinjefilosofien. I et deltidssystem låser enheten for- og bakutgangen sammen i samme turtall, og slike kjøretøy må derfor ikke kjøres på tørr asfalt med firehjulsdrift, ettersom akslene ikke kan ta opp turtallsforskjellen gjennom svinger og det oppstår oppspenning i drivlinjen. Heltidssystemer har i stedet en senterdifferensial, eller en clutchpakke, inne i enheten slik at akslene kan rotere med ulik hastighet samtidig som dreiemomentet fordeles mellom dem.

I praksis er fordelingsgiret en robust, men vedlikeholdsrelevant komponent. Det har sin egen olje som må skiftes med jevne mellomrom, girmekanismen kan være manuell, vakuumstyrt eller helelektronisk, og slitte kjeder, lagre eller girgafler er vanlige feilkilder på biler med høy kilometerstand. Funksjonen er nært knyttet til den øvrige firehjulsdriftsarkitekturen og samspiller med fremre og bakre differensial, låsbare hjulnav og, i mer avanserte konstruksjoner, senterdifferensialen og den elektroniske antispinnkontrollen som til sammen avgjør hvordan kraften til slutt når underlaget.