1. Fem prinsipper
Segmentrelativ, aldri absolutt
En bybil og en superbil vurderes aldri på samme akse. Hver bil rangeres kun mot sine likemenn: samme karosseritype × samme drivstofftype × samme prisklasse (kvintiler innenfor karosseri–drivstoff-gruppen). Har et segment færre enn 8 medlemmer, utvides det — først droppes prisklassen, deretter drivstofftypen — slik at ingen bil noensinne er «best av én».
Persentil-i-klassen-normalisering
Hvert kriterium gjøres om til en persentilrang innenfor segmentet (tilnærmingen som anbefales i OECD–JRC Handbook on Constructing Composite Indicators). Derfor kan en poengsum ærlig si «topp 12% i sin klasse» — tallet ER rangeringen. Persentiler er dessuten immune mot ekstremverdier i databladene.
Manglende data gjettes aldri
Mangler en bil ett kriterium (f.eks. ingen oppgitt bagasjeromskapasitet), vektes de gjenværende kriteriene i dimensjonen om slik at de summerer til 100% — hullet fylles ikke med et estimat. Har en hel dimensjon ingen data, utelates den, og totalscoren vektes om på det som gjenstår. En bil uten brukbare data får INGEN poengsum — aldri en fabrikkert en.
Svakeste-ledd-tak
Lånt fra Euro NCAP og Green NCAP: en bil kan ikke nå toppen av skalaen hvis en kjernedimensjon ligger i bunnsjiktet. Hvis Effektivitet eller Pris/ytelse-forhold ligger under 20-persentilen i segmentet, begrenses totalscoren til 4,2. En bil med 700 hk og elendig forbruk kan uansett ikke utkonkurrere alt annet.
Popularitet er aldri en inngangsverdi
Sidevisninger, søkevolum og merkevarepopularitet har null vekt. En viral bil er ikke automatisk en god bil. Poengsummen beregnes utelukkende fra tekniske spesifikasjoner.